Vedlikehold viktig for å forebygge skader av overvann

Villere og våtere vær og mer ekstrem nedbør gjør håndtering av overvann stadig mer krevende. Samtidig skjerpes kommunenes krav til lokal overvannsdisponering, og mindre vann får slippes på kommunalt nett. Bygging av overvannssystemer er viktigere enn noen gang – og vedlikehold enda viktigere. Ole Jacob Parelius og Åsmund Eriksen i Norva24 Gravco jobber daglig med konsekvensene av sviktende vedlikehold. De advarer spesielt mot én ting.

– Alt vann som treffer din eiendom skal håndteres der. Kravene i lov og forskrifter og lokale krav fra kommunene blir bare strengere og strengere. Man kan ikke bare koble seg på det offentlige nettet. For hvert år ser vi en økende etterspørsel etter arbeid med bedre drenering og overvannshåndtering.

Fra sine roller som henholdsvis prosjektleder og kundeansvarlig i entreprenørvirksomheten i selskapet sitter de tett på et av mest markante utviklingstrekkene i dagens utemiljømarked: Det voksende behovet for overvannshåndtering. Det vil løsninger og systemer som tar imot overvannet og sørger for at det gjør minst mulig skade på veier, arealer og eiendommer.

Sugebiler og graving

Norva24 Gravco er en miljøbedrift som både driver innhenting av vann og slam med sugebiler, og som i tillegg er spesialist på skånsom graving i forbindelse med urbane VA- og overvannssystemer i Oslo. Der har de god bruk for Norges første og til nå eneste beltegående vakuumgraver.

Klimaet er i endring, og fører med seg et mer uforutsigbart og variabelt vær med flere ekstreme nedbørshendelser. Samtidig ser vi at byene fortettes. Det bygges flere hus, flere flater tettes med asfalt og betong og det blir færre grønne lommer og andre steder der regn- og flomvann kan gjøre av seg.

Det er en utvikling byggherrer har tatt inn over seg, og som VA-, anleggs- og utemiljøbransjen nå merker konsekvensene av. De fleste nye prosjekter – i alle fall i urbane strøk – inneholder elementer av overvannshåndtering. Før besto overvannssystemer stort sett av gatesluk, kummer og rør under bakken. Nå fokuseres det stadig mer på å inkludere regnbed og beplantningsområder i overvannshåndtering oppå bakken. Gangveier og åpne arealer med viktige sekundærfunksjoner som henholdsvis flomveier og fordrøyningsmagasiner er en del av utviklingen mot fremtidens overvannshåndtering.

Underdimensjonert rørnett

Men fortsatt er det mest av det gamle i Oslo og andre større byer. Det vil si tette flater over et rørnett som ikke er dimensjonert for å ta unna «moderne» nedbørshendelser.

Norva24 kaller inn ekstra folk og setter alle sine sugebiler i høy beredskap når ekstremregnet slår til.

– Supersugeren er vår viktigste universalmaskin. Den suger i seg alt av vann, slam og våte og tørre masser med stein opp til en viss størrelse. Vi får alltid mye å gjøre med det utstyret i kraftig regnvær, sier Eriksen.

Heftige og kortvarige regnskyll er et temmelig fast og årvisst innslag i Oslo-området sommerstid. Men også regnvær vinterstid lager problemer når frosne sandfang hindrer vannet i å slippe inn på nettet. Noen sandfang er ikke dype nok, og fylles fort opp av vann som fryser. Andre tettes av hålke og snø, som hindrer vannet i å slippe ned.

– Tømming av sandfang er ikke prioritert høyt nok. Spesielt blant borettslag og andre private eiere. «Det har fungert godt i mange år, vi trenger ikke det» hører vi ofte fra private når vi tilbyr sandfangtømming. Vi er seriøst bekymret for svikt i vedlikeholdet på det området. Vi vet at ekstremvær kommer til å øke framover, og vi vet at det fører til skader. Det er utfordrende økonomiske tider nå. Borettslag og andre eiere kniper igjen og utsetter vedlikehold. Det vil i mange tilfeller føre til større skader, sier prosjektleder Ole Jacob Parelius.

Han og kollega Åsmund Eriksen illustrerer det med et eksempel fra et borettslag et sted langs Akerselva i Oslo. Det offentlige avløpsnettet i nærheten er underdimensjonert, og borettslaget mangler tilbakeslagsventil på avløpet.

Hva skjer når avløpsnettet fylles opp av regnvann? Jo, vannet finner den enkleste veien ut: Gjennom toaletter og gulvsluk i de lavest liggende leilighetene i nevnte borettslag.

Begge sider av overvann

Norva24 Gravco driver med både sugebiler og VA-graving. Sånn sett er de en av få miljøbedrifter som ser – og jobber med – begge sider av overvannsproblematikken: De løser det akutte problemet med tømming av uønsket og skadelig overvann der og da, men kan også løse grunnproblemet og fjerne årsaken til at vannet havnet der det ikke skulle være. Det er primært det siste entreprenørvirksomheten i selskapet jobber med, både oppå og under bakken.

– Det er et bredt spekter. Fra å sette ned Aquadrains, kummer, rør og fordrøyningsmagasiner under bakken, via drenering og isolering av grunnmur under bakken til å lage regnbed, terreng og beplantning som absorberer vannet oppå bakken og holder det unna husveggene. Mer og mer av det vi gjør er relatert til overvannshåndtering, på alt fra eneboliger til borettslag og større anlegg.

Utstyr

Utstyrsparken er sammensatt for variert suging og graving.

1. Supersugeren er allerede nevnt. Det er en lastebil med påbygg bestående av en tank, en kjempevifte og diverse slanger. Kan suge alt av vann, slam, våte og tørre masser med stein på størrelse med store knyttnever (8″ er største åpning på slangene. Kan også blåse pukk og andre masser inn på vanskelig tilgjengelige steder.
2. Vakuumgraver: Samme prinsipp som sugersuger, men med kraftigere vifte og slange med større åpning. Kan suge i seg grovere masser enn supersuger. Effektivt for skånsom graving mot bygninger, trær, røtter og infrastruktur i bakken. Kan bare suge, ikke blåse. Norva24 Gravco har Norges første og til nå eneste beltegående vakuumgraver, for skånsom graving på steder der man ikke kommer til med lastebil.
3. Gravemaskiner fra 3,5 til 8 tonn. Kompakte gravemaskiner som kommer seg fram også på trange steder, og er godt egnet til den skånsomme gravingen som kreves tett inntil bygninger, kabler og rør i bakken.

Advarer mot tilkobling

Drensløsninger til bygg er en viktig del av overvannshåndteringen. Det skal gjøre at vann i grunnen ikke blir stående mot grunnmuren, men dreneres unna ved hjelp av isolering og riktige masser i bakken. Mange eiere av både eneboliger og større bygg har koblet nedløp fra takvannssystemet inn på bygningens drenering i bakken. Det fraråder Norva24 Gravco på det sterkeste.

– Da risikerer du tette dreneringen til bygget, og forkorte levetiden. Dersom dreneringen er koblet til et mottaksbasseng, så har det sjelden kapasitet til å ta imot også takvann. Dreneringen skal ta unna for grunnvann, som kommer nedenfra. Det er ikke dimensjonert for å ta imot overvann, og tettes fort igjen av løv og andre partikler som følger med vann fra tak og fra bakken. Vi ser eksempler på det daglig.  Vi kobler aldri taknedløp til drenering, men ser at altfor mange fortsatt gjør det. Det er langt på vei en feil man velger å påføre sitt eget anlegg, sier Ole Jacob Parelius og Åsmund Eriksen i Norva24 Gravco.