Hvordan kan 15 millioner kubikkmeter masse bli deponert på Østlandet når det ikke finnes en overordnet plan for massehåndtering. Spørsmålet ble stilt under Infrastrukturdagene i Oslo denne uka.

Hvordan kan 15 millioner kubikkmeter masse bli deponert på Østlandet når det ikke finnes en overordnet plan for massehåndtering. Spørsmålet ble stilt under Infrastrukturdagene i Oslo denne uka.

Illustrasjon: Skanska ønsker å etablere en terminal ved Grønlia på Oslo havn, og har nettopp lagt inn en søknad om dette. Det vil gi tilgang til kortreist, sertifisert råstoff, fortalte utviklingssjef i Skanska Industrial Solutions Nordic, Hans Petter Johannessen. (innfelt)

Både på Østlandet, Sørlandet og Vestlandet er det en rekke store infrastrukturprosjekter på gang, men det er ikke avklart hvordan store overskuddsmasser skal håndteres, og nå ber både rådgivere og entreprenører om statlig drahjelp for å løse utfordringene.
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen satt på første benk under Infrastrukturdagene da han ble gjort oppmerksom på utfordringene med deponering av masser. Han innrømmet åpent at dette var et område han ikke har vært involvert i, og lovte å løfte dette fram i eget departement.

80 prosent av overskuddsmassene
i Oslo-regionen, og store deler ellers i landet, er lett forurenset masse, og det aller meste av dette blir kjørt lange veier til ulike deponier. Spørsmålet som ble tatt opp under Infrastrukturkonferansen var om det finnes andre metoder enn å kjøre lange avstander. Her handler det både om miljø og økonomi.
Leder for klima- og miljøavdelingen hos Fylkesmannen i Oslo og Viken, Gunhild Dalaker Tuseth, bekreftet at det er mange samferdselsprosjekter på gang med enorme masser i omløp. Forurensningslov, plan og bygningslov, jordlov, markalov, kulturminnelov, vannressurslov og naturmangfoldloven er lovverk alle må forholde seg til. Likevel mente hun at overskuddsmasser i større grad kan benyttes til gode formål. Et eksempel er utvidelse av Kadettangen i Sandvika.

-Det er viktig å gjenbruke
og nyttiggjøre overskuddsmasser fra byggeplasser, men det er også utfordringer. Ofte er det arealkonflikter med tanke på forurensning, fare for avrenning og endring av landskap. Uansett har vi et mål om mest mulig gjenbruk av overskuddsmasser, sa Gunhild Dalaker Tuseth.
Avfall skal gjenvinnes, fortrinnsvis ved at forberedes til ombruk eller materialgjenvinning. Arealforebygging handler om å hindre at avfall oppstår.

-Forurensninglovens paragraf 32
er den viktigste paragrafen som alle aktører må kjenne til, sa Dalaker Tuseth videre. Hun understreket at forurensede masser skal alltid leveres til deponi. Overskuddsmasser av jord og stein som ikke er forurenset kan gjenbrukes, og det er viktig at aktører tar kontakt med Miljødirektorat eller Fylkesmann før man går i gang med infrastrukturprosjekter.
-Vi opplever at hvert prosjekt i dag har sitt eget deponi, og vi må komme et skritt videre med større samarbeid mellom ulike prosjekter i en region, understreket Gunhild Dalaker Tuseth.
-Vår oppgave er å sikre at nasjonal og regional politikk ivaretas. Vi er forurensningsmyndighet og ønsker dialog i en tidlig fase.

Dialogen kom godt i gang
under Infrastrukturdagene.  Prosjektdirektør i Bærum kommune, Johan Steffensen mente tiden nå var inne for statlig drahjelp for å oppnå et konstruktivt samarbeid om massehåndtering.
-Det er store prosjekter som må finne fram til en felles løsning. Vi har ikke omsatt regelverket til praktisk handling, og derfor er det behov for å løfte dette opp, understreket han. Han fikk støtte av sjefsingeniør i Statens vegvesen, Astrid Skrindo.
-Vi kjører bort for mye i dag, og vi må finne bedre løsninger på hvordan vi måler verdiene av forurensning. Dessuten må vi finne gode geologiske muligheter for å benytte stedlige masser i stedet for å kjøre masser bort og kjøre masser til et prosjekt.
Hun var tydelig på at rett masse på rett sted må være grunnleggende for både oppdragsgiver og utførende. Entreprenører må utarbeide deponeringsplaner. Her slurves det i stor grad, og derfor er det behov for en helhetlig plan for massehåndtering, og dette må vi få til sammen, Erfaringsutveksling er stikkordet, og derfor er det viktig med konferanser av denne typen, understreket hun.

Stor kostnadsdriver
Utviklingssjef i Skanska Industrial Solutions Nordic, Hans Petter Johannessen, var tydelig på at miljøutfordringene også har økonomiske konsekvenser. Han mente det var nærmest umulig å få opprettet nye gjenvinningsanlegg. Masseforvaltning er en stor utfordring i forbindelse med utbygging av blant annet infrastruktur.
-Det meste av det vi graver opp kan gjenbrukes. Vi kan få ned transportproblematikken på en enkel måte, men da må det være en vilje til konstruktive løsninger.   Alle masseuttak må ha gjenvinning i framtida. Vi må også få til en forenkling av regelverk og prosesser. I dag er det for mange barrierer og alt for lange kommunale prosesser. Vi kan ikke bruke to til fire år på å få de nødvendige tillatelser på plass, sa en småfrustrert Hans Petter Johannessen.
-Det er mangel på koordinering blant entreprenører, og samtidig er det alt for mange som kan komme med innsigelser på nødvendig massehåndtering til beste for klima, natur og miljø, mente han.

Oslo trenger flere terminaler
Skanska ønsker å etablere en terminal ved Grønlia på Oslo havn, og har nettopp lagt inn en søknad om dette. Det vil gi tilgang til kortreist, sertifisert råstoff.  Johannessen mener Oslo burde hatt minst fire gjenvinningsterminaler for å dekke etterspørselen. mener han.
Oslo er den byen i Norge med klart minst tilgang på steinmasser til infrastrukturutbygging. Årlig er det et behov for å inntransportere over 6,5 millioner tonn med stein, samtidig som 2-3 millioner tonn stein transporteres ut av byen hvert år. Dette bidrar til økte klimagassutslipp og større kostnader for byggeprosjekter enn nødvendig.
Et massegjenvinningsanlegg ved Grønlia i Oslo havn vil gi utbyggere mulighet til å redusere behovet for transport av steinmasser ut av byen. Samtidig gir det tilgang til kortreist, gjenvunnet byggeråstoff lokalt i byen. Dette vil bidra til å kunne redusere kostnader for utbyggingsprosjekter og gi lavere klimagassutslipp i Oslo by, sa Hans Petter Johannesen utviklingssjef i Skanska Industrial Solutions.
– I alle større byer bør det finnes bynære gjenvinningsterminaler slik at vi sikrer tilgang til kortreist stein for utbyggere og entreprenører, mente Johannesen.