-Det er viktig at Norsk Vann nok en gang setter søkelyset på rørfornying, og når NRK slår opp at gamle rør ikke tåler ekstremvær er dette en viktig påminnelse for mange kommuner og eiendomsinnehavere.

Bildet: Inge Bergland i Norva24 Sørmiljø AS husker godt oversvømmelsene i Vågsbygd-tunnelen, der selskapet rykket ut på kort varsel. 

Det sier daglig leder i Norva24 Sørmiljø, Inge Bergland.  Det viser seg at mye av det avløpssystemet som ble etablert på 60- og to-tallet ikke er dimensjonert for de stadig større og mer intense nedbørsmengdene som vi nå opplever over store deler av landet.
– Det som tidligere ble regnet som 50- og 100-årsnedbør ser vi nærmest hvert år enkelte steder, sier direktør i Norsk Vann, Thomas Breen til NRK. Han regner med at det vil koste samfunnet mellom 45 og 100 milliarder kroner i skader om dagens ledningsnett ikke oppgraderes.

Ledningsnett «på overtid»

Daglig leder i Norva24 Sørmiljø mener ledningsnettet mange steder i landet er langt på «overtid».  Oppdragsmengden på ledningsfornyelse på Sørlandet er ikke så høy som den burde være. Både Helsedirektoratet og Mattilsynet har gått ut med klare bekymringsmeldinger når det gjelder kvaliteten på ledningsnettet.
Bergland trekker fram Mattilsynets rapport fra 2019, der mange kommuner sier at de har konkrete planer for fornyelse, og planlegger å investere betydelige beløp de kommende årene. Kommunene som svarte anslår en samlet investering på over 24 milliarder kroner. Den største andelen er planlagt brukt til oppgradering av distribusjonssystemene. Bergland trekker i tvil om flertallet av kommunene har fulgt opp sin innrapportering med praktisk handling.
Norva24 er blant de aktørene som tilbyr norske kommuner hjelp med ledningsfornyelse, og Bergland understreker at jevnlig vedlikehold og oppgradering er en fornuftig investering sammenlignet med «skippertak» eller «blålys-reparasjoner».

Les også: Vant rammeavtale på rørtjenester i Bergen

Etterlyser bedre beredskap

Mattilsynets rapport påpeker at beredskapen og leveringssikkerheten må styrkes. Beredskapsplanene er i mange tilfeller ikke tilstrekkelige og heller ikke oppdatert. Mattilsynet mener det er sterkt behov for hyppigere beredskapsøvelser i kommunene. Mattilsynet understreker derfor at både myndigheter og vannverkseiere må jobbe videre med sikring av drikkevannskilder. Oversikten over vannforsyningssystemene er også mangelfull, først og fremst fordi løsningen for innrapportering er utdatert.

-Noen kommuner er flinke til å sørge for en jevn fornyelse av både vann- og avløpsledninger, men flertallet av norsk kommuner skyver utfordringene foran seg. Vann- og avløp er i mange år kalt «de hemmelige tjenestene», men nå kommer utfordringene mer fram i lyset. Det skal blant annet Norsk Vann ha sin del av æren for, sier Bergland.

Økte gebyrer

Norsk Vann forbereder innbyggerne i norske kommuner på at det vil bli en betydelig økning i vann- og avløpsgebyrene for å håndtere situasjonen i årene som kommer. Vedlikeholdsetterslepet på vann og avløp er regnet til 390 milliarder kroner, ifølge en rapport fra Rådgivende Ingeniørers Forening i 2019. Det tilsvarer over 70.000 kr pr. innbygger.

Forsikringsselskap bekymret

Kommunikasjonsdirektør i If Forsikring, Lars Galtung, sier til NRK at dersom kommunene ikke klarer å ruste opp avløpssystemet vil prisen for skadene blir betydelig høyere enn kostnaden med å forbedre systemene.
If Forsikring gjennomfører hvert år en vurdering av hvor godt norske kommuner er rustet til å håndtere ekstremvær.
– I undersøkelsen svarer ni av ti kommuner at de jobber med problemstillingen. Samtidig gjenstår en god del jobb. Vi ser at de kommunene som har blitt berørt av ekstremvær, også har mer fokus på det, sier Galtung til NRK. Ifølge If har antall skader grunnet ekstremvær blitt åtte ganger høyere de siste 20 årene.

Stavanger kommune

kom i fjor best ut i If sin undersøkelse, men seksjonssjef i vann og avløp i Stavanger kommune, Bjørn Zimmer Jacobsen, mener det er grunn til å være bekymret over skadeomfanget.
Byen har et avløpssystem som ble laget for å håndtere regnmengder som bare kom hvert 20. år. Hadde systemet blitt bygget i dag, ville det ha krevd betydelig større rør.
– Det handler om å kartlegge hvor problemene er og forsøke å løse dem. Samtidig jobber vi generelt med å gjøre byen mer robust, sier Jacobsen til NRK.

Send forespørsel: