EUs avløpsdirektiv – hva nå? 

EUs nye avløpsdirektiv kommer, og bringer med seg nye krav og voldsomme investeringer i avløp. Norske myndigheter har bedt om unntak for små kystkommuner. Nå har prosessen kommet et skritt videre. Har Norges innvendinger blitt hørt?

Av Tore Hansen, CEO i Norva24 Norge

Har du hørt om EUs avløpsdirektiv? 

Kanskje har du hørt om det, eller også har en anelse om hva det er. 

Om du jobber i eller i nærheten av vann- og avløpsbransjen, så vet du kanskje at avløpsdirektivet er grunnlaget for en viktig del av forurensningsforskriften. Da vet du nok også at direktivet er på gang i ny versjon, og at det var en smule oppstandelse her i landet i høringsfasen gjennom siste høst og vinter. 

EUs avløpsdirektiv

Avløpsdirektivet vil gjennom EØS-avtalen være direkte avgjørende for organisering og drift av avløp her i landet

Avløpsdirektivet er faktisk et av de aller eldste direktivene fra EU som fortsatt gjelder. Det ble vedtatt tilbake i 1991, og tatt inn i norsk rett og regelverk gjennom Forurensningsforskriftens kapittel 11-14 i starten av 2007. 

Avløpsdirektivet regulerer utslipp av kommunalt avløpsvann fra tettbebyggelse. Formålet er å redusere utslipp av organisk materiale og næringssalter som kan føre til overgjødsling av vannet der avløpet slippes ut. 

Før jeg går videre er det ett begrep fra fagterminologien innen vann og avløp jeg gjerne vil prøve å forklare: Personekvivalent (pe). 

Personekvivalent – pe

Personekvivalent er et tall som angir belastningen på et avløpsanlegg. Eller hvor mange personer som er tilknyttet anlegget, for å si det litt forenklet.  Én person bidrar med 1 pe, i kontorer, boliger og hytter med innlagt vann og WC. 

Avløpsanlegget for en helårsbolig skal normalt dimensjoneres for 5 pe (selv om det er kun én person som faktisk bor der). 

Avløpsanlegg i bygg, boligfelt, bydeler og distrikter dimensjoneres etter hvor mange pe anlegget skal betjene. Altså etter antall pe i boliger, kontorer osv, ikke nødvendigvis etter hvor mange personer som reellt bruker området til enhver tid. 

For de som jobber med avløp og renseanlegg er personekvivalenter en mye mer teknisk størrelse som handler om blant annet vannmengder, gjennomsnitt over tid og biokjemisk oksygenforbruk. Vi andre kan forenkle bildet: 1 pe = 1 person som bruker vann og avløp.

Er du med? 

Rensing av avløpsvann

Avløpsvann skal renses før det slippes ut i ferskvann eller sjø. Rensingen foregår lokalt i privat eide minirenseanlegg eller i større renseanlegg som eies og driftes av kommuner og interkommunale selskaper. 

Dagens avløpsdirektiv – og vår norske forurensningsforskrift – gjelder utslipp fra: 

– Tettbebyggelser med avløpsbelastning tilsvarende 2 000 personekvivalenter eller mer til ferskvann. 

– Tettbebyggelser med avløpsbelastning tilsvarende 10 000 personekvivalenter eller mer til sjø. 

Det kreves rensing i to trinn for avløp i slike størrelser. Dessuten kreves det et tredje rensetrinn for å fjerne nitrogen der det er nødvendig for å hindre overgjødsling. For «mindre følsomme områder» i åpner direktivet for enklere rensing i kun ett trinn før utslipp til sjø. Her er vi i nærheten av årsaken til mye av oppstandelsen da forslaget til nytt avløpsdirektiv kom ut på høring i fjor høst. 

Det stiller nemlig betydelig strengere krav enn dagens direktiv. Noen av de sentrale punktene: 

• Nye rensekrav som skal redusere utslipp av bakterier/virus, mikroplast, legemiddelrester og milijøgifter som kan transporteres med havstrømmer.
• Minimum to-trinns rensing på alle anlegg omfattet av forskriften. Ett rensetrinn er ikke tillatt.
• Muligheten til mildere rensekrav for mindre følsomme områder i sjø er fjernet.
• Direktivet skal gjelde alle anlegg med 1000 pe eller mer, uansett utslipp til ferskvann eller sjø. 

Her er en side hos Regjeringen som oppsummerer hele herligheten.

Konsekvenser av avløpsdirektivet

Skjønner du hva dette innebærer? 

Det betyr blant annet at avløp fra et tettsted eller en kommune av en gitt størrelse er underlagt akkurat de samme kravene, uansett om det er ytterst på Stad, innerst i Oslofjorden, langs Mjøsa eller ved et mindre ferskvann. 

Det betyr også at tettbebyggelser over 10 000 pe langs kysten fra Lindesnes til Grense Jakobselv vil få krav om å gå fra primærrensning til sekundærrensning, uten noen særskilt overgangsfrist.

Det betyr – veldig forenklet – at alle tettsteder med 1 000 innbyggere eller mer må ha sitt eget to-trinns renseanlegg, eller transportere sitt avløpsvann i rørledninger til et sentralt renseanlegg som betjener flere tettsteder. 

Det betyr at alle utslipp av kommunalt avløpsvann fra tettbebyggelser over 1000 pe minst skal ha gjennomgått sekundærrensing, altså i et to-trinns renseanlegg. Norske kommuner og interkommunale VA-selskaper er ikke i nærheten av å oppfylle det kravet, og det kommer til å bli fryktelig travelt om man skal rekke fristene i henholdsvis 2027 (over 2 000 pe) og 2030 (1 000-2 000 pe). 

Fylles opp av overvann

Denne utfordringen gjelder ikke bare avløpsvannet som kommer fra bygg, men også overvann. Mange steder i landet går overvann inn i avløpsanlegg. Dermed fylles renseanleggene opp med vann fra nedbør, som mildt sagt ikke trenger den samme rensingen som vannet fra toalettet ditt. 

Forslaget til nytt avløpsdirektiv har vært gjennom høring, der Norge er en av mange land som har gitt sine innspill. Nå er forslaget til videre saksbehandling internt i EU. 

Nylig ble det behandlet i EUs ministerråd, bestående av EU-medlemmenes klima- og miljøministere. Der ble man enige om det kompromiss som er strengere enn vi har i dag, men ikke fullt så drastisk som i forslaget. 

Ministerne vil blant sette en grense ved 1250 pe, der tettsteder med flere enn 1250 innbyggere må ha to-trinns renseanlegg. 

Norges ønske om gjøre unntak for enklere rensing i robuste områder på kysten ble ikke tatt hensyn til.

Norge ble ikke hørt i EU

Norge har helt til det siste argumentert for at små kystsamfunn skal kunne slippe ut mer i havet enn det man kan i en innsjø. Norges holdning har vært at for tettbebyggelse under 2 000 innbyggere, bør det være nasjonale regler som gjelder. 

Det ønsket har ministerne i EU ikke tatt hensyn til. Nå skal Ministerrådet ved det spanske formannskapet forhandle med Europaparlamentet om den endelige lovteksten. 

De som kjenner EUs prosesser og irrganger venter at et vedtatt avløpsdirektiv skal foreligge en gang i løpet av vinteren 2024. Først da vet vi hva som faktisk gjelder. Men det er all grunn til å vente at norske kommuners avløpshåndtering står foran store og kostbare oppgraderinger de nærmeste årene. 

Selv vi i Norva24 har ikke kapasitet til å frakte alt avløpsvannet vi står overfor. Men vi stiller gjerne vår kunnskap og kapsitet til disposisjon for å forbedre kapasiteten i rørnettet norske kommuner er så avhengige av.