Forfallet fortsetter i VA-nettet

Det har i flere år vært et sterkt fokus på rørtjenester og ledningsfornyelse i norske kommuner. Norva24 ser på rørtjenester som et viktig marked, og mener det er på høy tid at det blir fart i ledningsfornyelsen.

Bildet: Enkelte kommuner er svært aktive på lednigsfornyelse, mens andre kommuner sliter med å realisere prosjektene. (Illustrasjonsfoto)

De siste tallene fra Norsk Vann viser imidlertid en nedgang i fornyelsestakten. Tallene kommer fram tilstandsvurderingen av kommunale vann- og avløpstjenester fra Norsk Vann, som ble presentert under årskonferansen i Tromsø i begynnelsen av september.
Det nasjonale målet er en ledningsfornyelse på 1,2 prosent årlig på vann og 1,0 prosent på avløp. Norske kommuner har ikke nådd målsettingen. Tall fra SSB viser en fornyingstakt på vann på 0,66 og 0,61 for avløp på nasjonalt nivå som gjennomsnitt for de siste tre årene. Kommuner som deltar i «bedreVANN» prosjektet i regi av Norsk Vann oppnådde 0,84 i fornyelsestakt på vann og 0,81 på avløp.

Nedgang
Det er dermed ingen tvil om at kommuner og ledningseiere fortsatt har en stor jobb foran seg. Fornyelse av vannledninger viser faktisk en nedgang på nasjonalt nivå fra 2016 til 2017, og dette er både overraskende og bekymringsfullt, sier direktør i Norsk Vann, Toril Hofshagen. Det er beregnet at fornyelsesprosenten må økes med 50 prosent for å nå målene som er satt.

-Det har vært mye informasjon, veiledning og påtrykk fra Norsk Vann, myndighetene og andre bransjeorganisasjoner og aktører for å få opp fornyelsestakten. Jeg er overrasket over at fornyingstakten er gått ned fra 2016 til 2017 for vannledninger. Forutsatt at tallene fra SSB er riktig, ønsker vi å få tilbakemelding fra kommuner om hvor proppen sitter, sier Toril Hofshagen videre.

Må få opp takten

Alle er jo enig om at vi må få opp takten, men likevel skjer det ikke i mange nok kommuner. Det er tydelig at planer rundt om i landet ikke blir realisert i så sterk grad at det gir bedre utslag på statistikkene. Derfor må vi som bransje ta en debatt for å få klarhet i hvor hindrene ligger.

Vi ønsker å motivere og gjøre kommunene i stand til å gjøre den jobben vi alle er enig om er nødvendig for å få det norske ledningsnettet opp på et forsvarlig nivå. Fornyelsesbehovet vil variere fra kommune til kommune. For vannledningene snakker vi nå om «et bærekraftig lekkasjenivå», som det er utgitt en veiledning for som kommunene kan benytte, forteller Norsk Vann direktøren.

Bærekraft
Årsmøtet i Norsk Vann vedtok i 2017 en bærekraftstrategi for vannbransjen, der et delmål er at flest mulig virksomheter innen 2020 skal ha utarbeidet en plan for å komme ned på en bærekraftig lekkasjeandel fra vannledningsnettet. For bransjen som helhet, skal lekkasjeandelen av samlet vannproduksjon være mindre enn 20 prosent innen 2030. SSBs nasjonale tall for 2017 viser en gjennomsnittlig lekkasjeandel på 30 prosent. Enkelte kommuner er oppe i nærmere 70 prosent lekkasjeandel.

I Danmark blir kommuner som overstiger 10 prosent ilagt et straffegebyr, men dette er ikke veien å gå for norske kommuner, mener Hofshagen. Hun tror det vil bli mye støy rundt en slik ordning, og det vil ikke tjene forbrukerne at gebyrmidlene deres dels skal gå til å betale straffegebyr til staten. Hun mener alle aktører i verdikjeden må bidra til økt bevissthet om behovet for ledningsfornyelse, sørge for kompetanse og gjennomføringskapasitet og på den måten få større fart på fornyingstakten.

-Det er flere gode eksempler på kommuner som har lykkes i å øke fornyelsestakten og få ned lekkasjene fra vannledningene og redusere innlekking av fremmedvann til avløpsledningene. Heldigvis er det en god delingskultur i bransjen og derfor er det viktig at vi kan lære av de gode eksemplene gjennom bedreVANN-resultatene og samles til årskonferanser og fagtreff for å sikre kompetanseoverføring, sier Hofshagen videre.

Flere prosjekterende
Leder i Rørinspeksjon Norge, Peer-Christian Nordby, mener et av svarene på manglende framdrift innen ledningsfornyelse ligger hos de prosjekterende.  Det er mange som har som sin oppgave å velge hva som skal fornyes, og sikre at de ledningsstrekkene som er i dårligst forfatning også blir fornyet først.

-Jeg mener det er kapasitet blant RIN-medlemmer å hjelpe ledningseiere med kontroll og inspeksjon av ledningsstrekk og kummer, slik at fornyingen skjer i riktig rekkefølge ute i den enkelte kommune. Han mener entreprenørbransjen og NoDig-bransjen spesielt tilpasser seg markedets behov. Dermed er det ikke entreprenørene som er flaskehalsen når det gjelder ledningsfornyelse i Norge, mener Nordby.

-Det er imidlertid ingen entreprenør som investerer i utstyr og mannskap uten at oppdragene kommer. Det opereres med et investeringsbehov frem til 2040 på 280 milliarder kroner på det norske ledningsnettet, men investeringene er svært begrenset i forhold til behovet. Dermed kan helle rikke entreprenørene rigge seg for behov som ikke legges ut på anbud, sier Nordby.

En tikkende bombe
-Det norske ledningsnettet er en tikkende bombe, og det er mange små kommuner i dette landet som har ansvar for sine vann- og avløpsledninger. For vår bransje hadde det vært en fordel om flere kommuner ble slått sammen, slik at vi hadde fått større enheter med sterkere gjennomslagskraft. Dessverre sliter norsk vannbransje også med mannskapsmangel på alle nivåer. Skal vi klare dette løftet må hele bransjen løfte sammen, og vi må ha fokus på alle nivåer. Alle som bygger norsk infrastruktur har et ansvar om å komme i gang, sier Nordby. Han har stor tro på at det nye kompetansesenteret som er under planlegging på Ås kan bli en viktig faktor for utbedring av det norske ledningsnettet.