Rørinspeksjon Norge og Norsk Vann ønsker nå å kartlegge omfanget av rørinspeksjon blant 40 norske ledningseiere for å danne seg et bilde av aktivitet og arbeidsmetoder. Bare 15 kommuner har svart så langt.

Spørreundersøkelsen ble sendt ut allerede i januar i år, men RINs styre har bestemt seg for å ta en oppfølgingsrunde for å få inn flere svar. Dette er en undersøkelse vi i Norva24 ser fram til å studere nærmere. Som RIN-medlem er vi opptatt av at norske kommuner og interkommunale selskaper ser viktigheten av å gjennomføre rørinspeksjon som en del av sine hovedplaner for vann og avløp. Kommuner som har en langsiktig plan for dette vil kunne spare betydelige summer ved å unngå «blålys-jobber» og gi sine innbyggere tryggere leveranser både når det gjelder vann og avløp, sier markedssjef Øystein Ulsnæs.

-Vi syns svarene fra 15 kommuner blir et for noe tynt grunnlag til å trekke noen konklusjoner om rørinspeksjonens plass i norske kommuner, og håper derfor langt flere vil ta seg tid til å besvare våre spørsmål når vi nå tar en ny runde, sier RIN-leder Reidar Kveine, som har lagt en topp 40 liste på de meste folkerike kommunene som undersøkelsen nå skal sendes til. Rørinspeksjon Norge vil i starten av mai sende undersøkelsen ut på nytt til de aktuelle kommunene som så langt ikke har svart.

Blant spørsmålene som stilles er om kommunen har investert i egen rørinspeksjonsbil, og om kommunen i tillegg har avtale med private selskaper som utfører rørinspeksjon i kommunen.
RIN og Norsk Vann vil gjerne også ha en oversikt over totalt antall kilometer inspiserte rør med overvann, AF-ledninger og vannledninger de siste fem årene. Det samme spørsmålet stilles også for avløpsnettet.

I undersøkelsen blir det også spurt om kommunene gjennomfører rørinspeksjon som en del av planlagte tiltak eller bare etter hendelser i nettet. For kommuner med planlagt inspeksjon er det ønskelig å få informasjon om hvilke kriterier som blir lagt til grunn for utvelgelse av de enkelte strekkene.
Det er også av interesse å få kunnskap om kommunene er blitt mer digitale når det gjelder bestilling av rørinspeksjon, eller om det fortsatt er papirversjoner som gjelder ved bestilling.
Endelig vil Norsk Vann og RIN gjerne vite hvordan dataene fra rørinspeksjonene blir håndtert, og om de eventuelt legges inn i kartgrunnlaget.

Dataene som samles inn vil danne et bilde av omfanget av rørinspeksjon i norske kommuner.
-Rørinspeksjon rapporteres ikke i Kostra-tallene som kommer fra kommunene, og vi tror det er store forskjeller ute og går blant ledningseierne, sier Kveine i en kommentar.
Ideen om å kartlegge omfanget av rørinspeksjon i norske kommuner kom etter at to fra styret i RIN deltok på et kurs i Sverige i 2019. Der ble det presentert en oversikt som viste at så lite som 2-4 prosent av ledningsnettet i Sverige inspiseres årlig. Spørsmålet er om tallet er tilsvarende lavt i Norge?  Han mener rørinspeksjon danner et svært viktig grunnlag når kommunene skal utarbeide sine hovedplaner for vann og avløp. Det er viktig at kommunene setter inn ressursene på de rette strekkene for å sikre et best mulig funksjonelt ledningsnett og for å få ned lekkasjene, mener Kveine.

-Rør har begrenset levetid, og ved å foreta en rørinspeksjon, finner vi årsaken til problemene. Vi utfører også trykkprøving, tetthetskontroll og lekkasjesøk for å forhindre innlekking og utlekking av ledninger.  Vi leverer et bredt spekter av rørtjenester og har løsninger for de fleste problemer. Enkelte ganger er det kun små deler av røret som trenger reparasjon. Da er punktreparasjon ofte løsningen. Andre ganger kan det være behov for nye rør. Da er i mange tilfeller rørfornying et godt alternativ. Rørfornying vil si at vi etablerer nye rør på innsiden av de gamle, framfor å skifte ut rørene, og rørinspeksjon er en fornuftig og god start på de ulike prosjektene, mener Ulsnæs.