Norske kommuner er gode på vannkvalitet, men alt for mange sliter med å oppfylle rensekravene ved sine avløpsanlegg. Det viser Norsk Vanns tilstandsvurdering av kommunale vann– og avløpstjenester for 2017, som ble presentert under årskonferansen i Tromsø de første dagene i september.

Norske kommuner er gode på vannkvalitet, men alt for mange sliter med å oppfylle rensekravene ved sine avløpsanlegg. Det viser Norsk Vanns tilstandsvurdering av kommunale vann– og avløpstjenester for 2017, som ble presentert under årskonferansen i Tromsø de første dagene i september.

Bildet: IVAR sentralrenseanlegg Nord- Jæren (SNJ) tar imot avløpsvann fra Randaberg, Stavanger, Sola, Sandnes og Gjesdal. Dette anlegget makter ikke å oppfylle de nasjonale rensekravene i følge Norsk Vann rapporten bedreVANN.   Foto: IVAR

Situasjonen er spesielt alvorlig når det gjelder avløpstjenestene i en rekke av de 83 kommunene og 10 vann og avløpsselskapene som deltar i bedreVann undersøkelsen. Flere av de største renseanleggene i landet overholder ikke rensekravene. Blant disse er Oslo, Stavanger, Drammen, Narvik, Sandnes, Tromsø, Fredrikstad, Kristiansand, Ålesund, Asker, Bærum og Sarpsborg. En rekke mindre kommuner sliter med samme utfordring.
Utfordringen er stor med tanke på å oppfylle rensekravene, slo prosjektleder for bedreVANN, Arnhild Krogh og konsulent May Rostad i konsulentselskapet Kinei AS fast under gjennomgangen av resultatene fra de kommunale vann- og avløpstjenestene.
-Det er grunn til bekymring at antall kommuner som har alt på stell faktisk er gått ned det siste året, sier May Rostad.

Klarer ikke kravene
Mange store renseanlegg overholdt ikke rensekravene i 2017, blant dem er VEAS-anlegget, som er Norges største renseanlegg. VEAS eies av kommunene Asker, Bærum og Oslo.  Også sentralrenseanlegget på Nord-Jæren bryter rensekravene. I sum har disse to anleggene tilknyttet 870 000 innbyggere. På avløp er det bare fem kommuner som innfrir alle krav. Det er Rælingen, Ås, Lardal, Mandal og Larvik. Det skal legges til at flere av kommunene nå har satt i gang store utbyggingsprosjekter på avløpssiden, slik at tallene om et par år neppe blir så dyster lesning, sier Arnhild Krogh. På statistikken for 2017 er det kommunene Sarpsborg, Røyken, Klepp Nesodden og Karmøy som kommer dårligst ut.
Det er fortsatt 22 kommuner med krav til dokumentasjon av utslippene som fortsatt mangler data. Kommunene er tilknyttet nærmere en halv million innbyggere. -Dette er ikke godt nok, siden dokumentasjonskravet ble innført i 2009, står det i rapporten.

Vannforsyning
Seks kommuner oppfyller alle krav til god vannforsyning. Klepp, Gjerdrum, Ullensaker, Sørum, Nesodden og Hvaler
I 2017 var det kun 5000 innbyggere i deltaker- kommunene som var tilknyttet vannverk som ikke hadde hygienisk betryggende drikkevann. Seks mindre vannverk, med total tilknytning på 1000 innbyggere, hadde dårlig hygienisk vannkvalitet. Det ble påvist enten E-coli eller intestinale enterokokker i rentvannet. Ett større vannverk, Brandbu vannverk i Gran kommune som leverer vann til ca. 4200 innbyggere, har for dårlig hygienisk barrieresikring. Kommunene Åseral, Øystre Slidre og Gran kommer dårligst ut når det gjelder den samlede standarden på vannforsyning.

Alternativ forsyning
Den største utfordringen er mangel på alternativ vannforsyning. Drikkevannsforskriften setter krav om at vannverkseier skal kunne levere hygienisk betryggende drikkevann til enhver tid. Mindre vannverk kan oppfylle dette kravet ved å benytte tankbil dersom hovedforsyningen ikke kan levere vann i en periode. Større vannverk, som forsyner mer enn 1000 personer må i henhold til bedreVANN-kriteriene kunne levere vann fra en alternativ forsyning dersom hovedforsyningen må stoppes.
Ved utgangen av 2017 var det bare drøyt halvparten av deltakerkommunene og 58 prosent av innbyggerne som hadde sikret god alternativ forsyning til sine abonnenter. Det er fortsatt 17 av kommunene som mangler eller har dårlig alternativ forsyning. Dette representerer 22 prosent av innbyggerne.
De 17 kommunene som fortsatt mangler eller har dårlig alternativ forsyning forsyner ca. èn million  innbyggere. De største kommunene her er Oslo, Skien, Ålesund, Arendal, Karmøy, Halden og Ringerike.
Behovet for å sikre innbyggerne et godt alternativ til hovedforsyningen har blitt enda mer tydelig i løpet av sommeren 2018. Mange vannverk har på grunn av ekstrem tørke fått kapasitetsproblemer. Uten god alternativ forsyning, kan det oppstå kritisk vannmangel, står det i rapporten som ble lagt fram i dag.

Fortsatt stor lekkasjeprosent
Målsettingen er å komme ned på et landsgjennomsnitt på 20 innen 2020. I dag er mange kommuner langt unna dette målet. 32 av de 83 kommunene som er med i rapporten har vanntap på over 40 prosent. Vanntapet beregnes som differansen mellom levert vannmengde på distribusjonsnettet og mengden vann som er målt eller stipulert forbruk for ulike abonnentgrupper, samt vannverkets eget forbruk.  Bare sju kommuner har beregnet et vanntap på mindre enn 20 prosent. Det er Hvaler, Gjerdrum, Rennesøy, Ullensaker, Klepp, Sørum og Nesodden kommuner. Tallene her er noe usikre da kun 23 prosent av husholdningsforbruket i deltakerkommunene måles.
En heldigitalisert løsning for innrapportering skal være klar i 2022 og dersom antallet deltakerkommuner og interkommunale selskaper øker vil også tilstandsvurderingen bli enda bedre, understreket Krogh og Rostad under presentasjonen i Tromsø.

Send Forespørsel