Tette avløp – sjekk før det er for sent

Trege eller tette rør er noe vi gjerne bør unngå. Går det for langt, kan det bli både ubehagelig og dyrt. Det viktigere enn noen gang at du ikke kaster engangskluter, våtservietter, Q-tips og annet avfall i do.

– Folk hører ikke etter og fortsetter å kaste engangskluter i do. Med det utsettes de som arbeider i renseanleggene for smittefare, og tette pumper kan føre til at kloakk går rett ut i naturen, skriver nrk.no.

Tette rør kan gi oversvømmelse og store skader

Det er to ting som er årsaken til at rør tetter seg; alder og bruk. Dersom du ikke tar grep ved signaler på at rørene er tette, kan det bli en oversvømmelse. Har du for eksempel toalett og dusj i andre etasje, og det er tett nede i en bunnledning på vei ut av huset, kan du få en oversvømmelse i kjelleren uten at du merker det. Dette kan skje i bygårder, borettslag eller rekkehus. Bor du lavest av en rekke boliger, kan det være vannutløpet fra alle enhetene er plassert hos deg. Er dette tett, vil vannet fra de andre enhetene kunne samle seg opp i din bolig.

Bygårder og borettslag spesielt utsatt

– Telefonene til våre avdelinger er mange, fra fortvilte bygårdseiere og borettslag som ikke har sett dette i tide. – Det er billigere enn du tror å være føre var med en rørinspeksjon. – Og finner vi noe, så utfører vi spyling på stedet og du kan være trygg på at rørene er åpne og klare til bruk umiddelbart. Vi kan selvfølgelig ikke garantere for hva som kastes i do, men da vet du iallfall at rørene dine er i god stand.

Tiden det tar å spyle tette rør avhenger av tetthet, rørenes tilstand og hvor stoppen sitter. Sammenlignet med hva en vannlekkasje kan føre til av både tidsbruk og kostnader, er regnestykket ganske enkelt.

– Vi finner feil på 70 prosent av alle private anlegg når vi kjører en rørinspeksjon, og det understreker hvilke «tikkende bomber» som befinner seg i bakken. Vi anbefaler derfor at man kjører en såkalt vedlikeholdsspyling jevnlig for å sikre seg mot nettopp dette.

Ditt ansvar helt fram til kommunalt nett – hva bør du gjøre

Enten du er privatperson, leder av et borettslag eller eier av flere eiendommer har du et ansvar for å holde rør og avløp åpne. Det er eiers ansvar fra innvendige sluk og helt fram til rørene treffer kommunalt ledningsnett. Et avløpsnett krever vedlikehold på lik linje med resten av huset. Rørene trenger spyling for å vedlikeholdes. Har du mistanke om feil i nettet, er det en rørinspeksjon som må til.

1. Hold rørene åpne med jevnlig vedlikehold!
Mange borettslag består av bygninger med gammelt røropplegg, ofte oppført på 50-70-tallet. Noen betegner rørene fra denne tidsepoken som «tikkende bomber», fordi de over tid gror igjen. Vi opplever ofte at smuss, avleiringer, såperester, fett, rust og håravfall er årsaken til trege og tette avløp, vannskader, kloakklukt i huset og oversvømmelser. I verste fall må rørene byttes ut.

Som leder i borettslaget eller eier av en gammel bygård er det ikke lett å fange opp faresignalene for tette avløp – før det faktisk er for sent. Det er gjerne ikke før noen vasser i kloakk eller vann at ledelsen får beskjed. Innfører du faste rutiner for vedlikeholdsspyling av rørene unngår du slike situasjoner. Du kan lese mer om ulike faresignaler for tette rør og om rørspyling her. Vi høytrykkspyler alle typer rør.

2. Sjekk rørenes tilstand med en rørinspeksjon
Selv om du er flink til å spyle rørene med jevne mellomrom, er det også smart å ta en titt for å se hvordan det ser ut iblant. Spesielt hvis du ofte opplever vond lukt eller gjentakende tette rør i borettslaget, bør du finne ut hva som er årsaken.

Ved en rørinspeksjon får du en grundig tilstandsvurdering av rørene. Da sjekkes rørene med rørinspeksjonskamera som føres gjennom avløpsrøret. En rørinspeksjon kan gjøres både enkelt og mer omfattende. Her finnes det mange ulike løsninger – tilpasset ulike behov.

3. Sørge for at husstanden vet hva de skal gjøre for å forebygge tette rør.
Du kan også bidra til å endre vaner der du bor eller leier ut. Her er noen enkle sjekkpunkter for oss alle:

1. Vær bevisst på hva du putter i avløpene. Det er kun bæsj, tiss og dopapir som skal i do, ikke kast engangskluter, våtservietter eller Q-tips her. Ikke hell fett, mat, stearin, kaffegrut etc. i kjøkkenvasken.
2. Vær bevisst på faresignalene og endringer. Vann som renner sakte unna, klukking i vannlåser eller lukt i huset.
3. Rengjør slukene med jevne mellomrom. Ta bort hår og skitt som sitter i sluket i dusjen.

Du kan lese mer om hva hver enkelt kan gjøre selv for å forebygge og hva som bør overlates til fagfolk her.