Mengden farlig avfall skal reduseres

Bildet: Ingrid Riddervold Lorange, som til daglig er administrerende direktør i Selskapet for industrivekst, SIVA, leder utvalgsarbeidet som skal gi sine råd til Regjeringen for reduksjon av farlig avfall. 

Utvalget ledes av Ingrid Riddervold Lorange, som til daglig er administrerende direktør i Selskapet for industrivekst, SIVA skal gi sine råd innen 1. november 2019. Under Farlig Avfall konferansen i Oslo presenterte hun utvalgets mandat, der hun spesielt la vekt på økt utnyttelse ved bruk av ny teknologi, med hovedvekt på uorganisk farlig avfall.

Da utvalget ble nedsatt i april i år sa klima- og miljøminister Ola Elvestuen at han ønsket en kunnskapsbasert debatt om hvordan farlig avfall i Norge skal håndteres framover. Et bredt sammensatt utvalg er godt i gang med å se på hvordan mengden farlig avfall kan redusere og bruke ressursene bedre gjennom bruk av ny teknologi. Utvalget skal også vurdere hvordan man kan sikre tilstrekkelig deponikapasitet i Norge.

Norske bedrifter og husholdninger produserer mer og mer farlig avfall – i overkant av 1,53 millioner tonn i 2017. Det er en økning på i underkant av 24 prosent fra 2013, ifølge Statistisk Sentralbyrå. De største mengdene farlig avfall som produseres i Norge i dag kommer fra landbasert industri og fra petroleumssektoren. Bransjer som produserer farlig avfall er prosessindustri, avfallsforbrenningsanlegg og offshorevirksomhet.

Farlig avfall inneholder helse- og miljøfarlige stoffer. Regjeringen mener det må håndteres riktig slik at de farlige stoffene ikke spres i naturen. Samtidig er det et mål å utnytte ressursene i avfall bedre gjennom utviklingen av en mer sirkulær økonomi. Farlig avfall skiller seg fra annet avfall ved at det får store konsekvenser om det ikke behandles forsvarlig.

Utvalgets mandat er å vurdere hvordan og i hvilken grad mengden farlig avfall kan reduseres. Blant annet skal mulighetene for økt ressursutnyttelse av farlig avfall ved bruk av ny teknologi og nye løsninger vurderes. Utvalget skal også vurdere hvilke mengder farlig avfall som vil trenge en deponiløsning fremover, både på kort og lang sikt. De skal også vurdere mulige steder for et deponi.
-Vi gjør så godt vi kan for å få med flest mulig innspill, og utvalgslederen oppfordret bransjen til å komme med synspunkter så snart som mulig. Bedrifter som viser vilje til endring og et grønt skifte vil være med å sikre en enda tryggere håndtering av farlig avfall. Hun håpet utvalget også vil komme med utfordringer til myndighetene.

Mulighetene for økt ressursutnyttelse av farlig avfall ved bruk av ny/alternativ teknologi og nye løsninger skal vurderes. Videre skal de se på hvordan forskning og innovasjon og kravstilling fra myndighetene kan bidra til dette.
Mengder farlig avfall som vil trenge en deponiløsning fremover, både på kort og lang sikt, skal vurderes. Hovedvekt skal legges på uorganisk farlig avfall. Ekspertutvalget skal vurdere hvordan en tilstrekkelig behandlingskapasitet og deponiløsning for farlig avfall kan sikres i lys av at dagens deponi for uorganisk farlig avfall på Langøya anslås å være fullt innen få år. Videre skal utvalget vurdere mulige lokaliteter.

Muligheter for eksport av farlig avfall til håndtering skal vurderes i lys av kapasitet/tilbud, kostnader, konsekvenser, og internasjonale forpliktelser. Utvalget skal i sitt arbeid ta hensyn til Norges internasjonale forpliktelser knyttet til håndtering av farlig avfall, herunder de forpliktelsene som følger av Basel-konvensjonen, EØS-avtalen og felles nordisk ministererklæring av 1994. Klima- og miljødepartementet vil formidle til utvalget utfyllende informasjon om de internasjonale forpliktelsene innen sommeren 2019, skriver departementet på sine egne nettsider-

Prinsippet om at forurenser betaler skal ligge til grunn for ekspertutvalgets arbeid. Utvalget skal utrede samfunnsøkonomiske konsekvenser av sentrale anbefalinger. Minst ett forslag skal kunne håndteres innenfor gjeldende rammer.
Ekspertutvalget har frist til 1. november 2019 med å ferdigstille arbeidet. Utvalget skal avgi sin vurdering og anbefaling i en skriftlig rapport til Klima- og miljødepartementet.

Hva avgjør om et avfall er farlig eller ikke? Dette er spørsmål mange i bransjen må stille seg daglig.
-Men krever det ekspertstatus og dyptgående kjemiske analyser for å finne et retningsgivende svar? Det skulle rådgiver i Norconsult, og medlem i NFFAs ekspertpanel, Ida Nilsson, svare på under Faglig avfall konferansen.
-Kan klassifisering virkelig gjøres på 1-2-3 var det retoriske spørsmålet hun også skulle svare på.
-Svaret er et ubetinget nei, for regelverket er komplisert. Veilederen om «Hva gjør avfall farlig», utgitt av NFFA og Forum for miljøkartlegging og sanering er med å understreke dette. En revidert versjon kommer før jul.
Her handler det om ulike grenseverdier. Såkalte summeringsregler gir svar om det er konsentrasjoner som kvalifiserer for forskjellen mellom farlig avfall og generelt avfall.
Summeringsregelen gjør det imidlertid vanskelig å si hva som er strengeste grenseverdi for et stoff: det avhenger av hvilke andre stoffer som er tilstede i avfallet. Men, dersom et stoff ikke har faresetninger knyttet til summering, kan strengeste grenseverdi for et enkeltstoff oppgis.

Bildet under: Rådgiver i Norconsult, og medlem i NFFAs ekspertpanel, Ida Nilsson, er ekspert på hva som er farlig avfall eller ikke.