Miljødirektoratet ber kommunene få fart på oppgradering av avløpsnettet

EUs nye avløpsdirektiv nærmer seg. Det er tindrende klart at det nye direktivet vil gi kommunene strengere krav og høyere kostnader. Sjefingeniør Rita Vigdis Hansen i Miljødirektoratet har en klar oppfordring til kommunene nå: Få fart på oppgraderingen av ledningsnettet.

Tekst: Jørn Søderholm

– Oppgradering av ledningsnettet er uansett viktig. Ingen trenger å vente med det.

Det sa sjefingeniør Rita Vigdis Hansen i Miljødirektoratet på Norsk Vanns fagtreff 16. mars.

EUs avløpsdirektiv er under revisjon. Prosessen med revisjon av avløpsdirektivet har pågått siden 2020. Forslaget til revidert direktiv ble lagt fram i oktober i fjor. De første nye fristene for å forbedre offentlige avløpssystemer trer i kraft allerede fra 2027, ifølge dette forslaget.

Miljødirektoratets rolle er blant annet å koordinere Norges respons på det foreslåtte direktivet.

Strengere krav til rensing av avløp

Forslaget innebærer betydelig skjerpede krav til rensing av avløpsvann, og vil etter alle solemerker føre til store kostnadsøkninger for mange kommuner. Nå i mars har fristene gått ut for å levere høringsuttalelser på forslaget til det nye avløpsdirektivet.

Norva24 leverer et bredt spekter tjenester innen rørfornyelse, rørinspeksjon, vedlikehold og fornyelse av avløpsnett.

Forslaget til nytt avløpsdirektiv bygger på samme overordnede tilnærming som det eksisterende direktivet. Det fjerner imidlertid muligheten til å stille «snillere» rensekrav for utslipp til sjø, som Norge har benyttet for hele kysten fra Lindesnes til Grense Jakobselv.

Det vil si at samtlige kommuner langs kysten står overfor betydelig strengere krav til avløpshåndtering og -rensing det nærmeste tiåret.

I tillegg utvides direktivets virkeområde til å gjelde for alle tettbebyggelser fra 1000 BOF PE og oppover, uavhengig av resipient. Med dette menes organisk belastning fra 1000 personer eller en kombinasjon av færre personer og påslipp av organisk holdig avløpsvann fra næringer/industri.

Rensing innen 2027

Forslaget legger opp til at alle utslipp av kommunalt avløpsvann fra tettbebyggelser over 1000 pe minst skal ha gjennomgått sekundærrensing. For eksisterende utslipp fra tettbebyggelser mellom 2000 og 10 000 pe skal dette være på plass innen 2027. For tettbebyggelser mellom 1000 og 2000 pe er fristen innen 2030. Alle avløpsanlegg som mottar mer enn 100 000 pe i det kommunale avløpsvannet må forvente å få krav om fire rensetrinn senest innen 2035.

Ja, det er temmelig teknisk og tallverdier som er teoretiske for mange av oss. Hovedpoenget med det er at store og små kommuner over hele landet står foran ti år med store oppgraderinger av ledningsnett og avløpsrenseanlegg. Norsk Vann og Miljødirektoratet er skjønt enige om at tidsfristene direktivet legger til er håpløst for stramme, og at mange kommuner ikke har sjans til å få det til innen fristene.

På den annen side er dette endringer kommunene er nødt til å ta inn over seg – og gjøre noe med. I motsatt fall kan det hindre vekst kommuner ønsker å gjennomføre.

– Å ha gode avløpsløsninger er en del av samfunnets infrastruktur. Det må være på plass for å være et bærekraftig samfunn. Det er en forutsetning for velfungerende økosystemtjenester, men også for den veksten som ønskes i den enkelte kommune. Enten det dreier seg om nye arbeidsplasser eller boligområder, hyttefelt og annet. Og er ikke slike gode avløpsløsninger på plass, så stopper dette opp. Vi har flere eksempler på det i dag, sa Hansen.

Viktige punkter i forslaget til revidert avløpsdirektiv

• Virkeområdet utvides, samtidig som skillet mellom ferskvanns- og sjøresipienter fjernes.
• Definisjonen av tettbebyggelse endres og konkretiseres.
• Minimum sekundærrensing blir gjeldende for alle tettbebyggelser over 1000 pe.
• Kravene til rensegrad for nitrogenfjerning og fosforfjerning strammes inn.
• Alle renseanlegg som mottar mer enn 100 000 pe skal ha både fosfor- og nitrogenfjerning, i tillegg til et fjerde rensetrinn for å fjerne mikroforurensning.
• Det fjerde rensetrinnet skal finansieres av en nasjonal produsentansvarsordning.
• Utslipp av kommunalt avløpsvann fra tettbebyggelser mellom 10 000 pe og 100 000 pe kan måtte gjennomgå både tertiær- og kvartærrensing senest innen 2040, dersom resipientens tilstand eller bruk gjør det nødvendig.
• Energieffektivitet blir en integrert del av tillatelsene.
• Avløpssektoren skal være energinøytral innen 2040, et krav som omfatter alle anlegg som mottar mer enn 10 000 pe.
• Det er foreslått endringer som konkretiserer hvordan utslipp til vann via eksternt renseanlegg (indirekte utslipp) skal vurderes ved fastsettelse av utslippsgrenser for IED-bedrifter.
• Straffereaksjoner skal innføres ved overtredelse av krav, og det forutsettes at disse skal «…være effektive, proporsjonale og virke avskrekkende».