Ny skybruddsplan skal sikre Skien mot flomskader

Visste du at 2-årsregn er mer kostbart for samfunnet enn 100-årsregn? Skien kommune sikrer seg mot skader i fremtidens klima med ny skybruddsplan i fire trinn.

 TRONDHEIM: Overingeniør Tonje Brommeland Olstad i Skien kommune BDK Prosjekt og anlegg orienterte om kommunens nye skybruddsplan på Kommunevegdagene i begynnelsen av juni. Skien kommune var da i ferd med å legge siste hånd på verket, med plan om å ha planen ferdig i løpet av sommeren.

 – Skybruddsplanen er en plan som sier hvilke blågrønne tiltak som bør gjøres for å håndtere intense skybrudd. Altså løsninger som kombinerer overvannshåndtering og grøntarealer, sa Olstad i sitt foredrag på Kommunevegdagene.

Kommunalteknikk er et av de viktigste arbeidsområdene for Norva24, som bistår kommuner over hele landet med blant annet tjenester innenfor drift og vedlikehold av VA-nett og overvannssystemer.

Hun er leder for prosjektet bak skybruddplanen, som har et mål om at Skien sentrum skal bli mer klimarobust.

 – Vi skal ha evne til å håndtere fremtidens klimahendelser på en bærekraftig måte. Vi skal ikke beskytte oss mot alt regn, men mot at det blir så store skader at vi ikke kan håndtere det, sa Tonje Brommeland Olstad.

 Skybruddsplan i fire trinn

Kommunen har brukt konsulentselskapet Rambøll på utarbeidelse av planen. Det har blitt gjort i fire trinn:

1. Risikokartlegging
2. Design av plan
3. Vurdere effekt
4. Kost-nytte-analyse

I kartleggingen av risiko har man laget en hydraulisk overflatemodell som viser hastighet på vann og vanndybder. Den er kombinert med kartlegging av verdier i nedslagsfeltet, funnet ut fra kartdata i kommunen med oversikt over hvor er det eneboliger, næringsvirksomhet og andre verdiansamlinger. Gjennom flere workshoper internt i kommunen har ulike instanser bidratt med mye god lokalkunnskap i utforming av planen.

– Planen gir en risikovurdering av nå-situasjonen delt inn i skala med farger fra gult til rødt. Spesielt bygninger og veier er kostnadsdrivende ved skader fra nedbør, sa hun.

 Flomfare før og etter tiltak

Etter risikokartleggingen har selve planen blitt designet. Først med hovedprinsippene, og deretter med konkret skissering av tiltak. Her har lokalkunnskap om plass, mulige vannveier og så videre vært svært viktig. Tredje fase med effektvurdering viser kart med risikoen i nå-situasjonen, og sammenligner det med en beregnet situasjon etter gjennomføring av tiltak fra skybruddsplanen.

– Effektvurderingen viser at tiltakene vil gi mye mindre skader og mye lavere etter at alle tiltak i planen er gjennomført, sa overingeniøren.

Også tiltakene koster mye penger, og en kostnads- og nytteanalyse er viktig. Her har man blant annet sett på konsenser av større nedbørshendelser. Altså det man gjerne kaller 100-årsregn, 50-årsregn og så videre til 10 og 2 år.

Her har man blant annet sett at 2-årsregn er fører til mye større kostnader for samfunnet enn 100-årsregn, sett i et 100 års perspektiv.

– Kostnadene ved 2-årsregn er naturligvis lavere på den enkelte hendelse. Men lagt sammen ved at de inntreffer med bare to års mellomrom blir det langt større samlede kostnader enn 50- og 100-årsregn. Derfor er det mest rasjonelt at vi dimensjonerer for de mindre regnhendelsene. Vi har valgt å dimensjonere tiltak for 20-årsregn, sa Olstad i sitt foredrag.

Tiltak i skybruddsplanen

Skybruddsplanen setter opp flere ulike tiltak mot skadelige nedbørshendelser.

• Flomveier, der profil på veien er utformet sånn at den kan føre mye vann. Benyttes når det er lite plass, og man må ha vekk mye vann som ikke kan fordrøyes.
• Grønne veier, med grøntarealer og andre strukturer langs veien som kan fordrøye vann som renner inn. Tar mer plass, og fordrøyer vann sånn at det blir mindre vann nedstrøms. Viktig at utforming av vei og fortau er laget på en måte sikrer at vannet slippes inn i regnbedene.
• Sentral fordrøyning. Store plasser og parker som holder igjen vann. Uformes for å holde igjen store vannmengder. Helst oppå bakken, da det er enklere å vedlikeholde.
• Lokal fordrøyning. Holder igjen vann i lokale grøntarealer, mindre parker o.l. Gir mindre belastning på sentral fordrøyning og flomveier.
• Skybruddsledning. Dersom andre blågrønne løsninger ikke er mulig, kan man også føre overvann i skybruddsledninger.

Nå er Skien kommune inne en fase der planen skal implementeres, og ta det viktige skrittet fra en engasjert prosjektperiode over i drift.

– Hvorfor er det så vanskelig med dette overvannet? Noe av grunnen er at ansvaret er fragmentert. Vannet kjenner ingen grenser, sa hun.

Fragmentert ansvar

Private, næringsliv, kommune og andre myndigheter har alle et ansvar. Inkludert eksterne instanser som grunneiere, NVE, Statens vegvesen og så videre.

– Ansvaret er fragmentert også internt i kommunen. Det er noe av grunnen til at det er vanskelig å jobbe med overvann, sa hun.

Derfor legger Skien kommune mye arbeid ned i implementering av planen i styringsdokumenter og planer i alle aktuelle avdelinger i kommunen.

– Planen er ikke vedtatt formelt i kommunen. Ledelsen og gruppen som jobber med kommuneplanens arealdel har vurdert at den foreløpig ikke skal tas direkte inn i kommuneplanens arealdel. I første om gang skal den omtales i planbeskrivelsen og saksfremlegget, sier Tonje Brommeland Olstad i Skien kommune.