Spyling vanligst ved forurensning – ny rapport om sikker drift

Spyling er det vanligste tiltaket ved mistanke om forurensning i vannledningsnettet. Klorering burde brukes mer, men er ofte vanskelig. Ny rapport fra Norsk Vann gir oppdatert veiledning om hygienisk sikker drift ved reparasjoner i vannledningsnettet.

Norsk Vann har nå kommet med en ny rapport om sikker drift av vannledningsnettet. Rapporten er laget for Norsk Vann under faglig ledelse av rådgiverne Hans Jørgen Haugen og  Fredrik Ording hos Asplan Viak.

De to presenterte den på Norsk Vanns digitale fagtreff 8. mars.

Rapporten er en revidering av rapport 161 fra 2008. Arbeid på vannledningsnettet kan medføre økt risiko for mage- og tarminfeksjon hos abonnentene. Særlig arbeid i situasjoner med trykkløst nett eller der det oppstår undertrykk i vannledningsnettet.

Sikre helse ved arbeid på drikkevannsnett

Rapporten beskriver anbefalte rutiner for å ivareta helsemessig sikkerhet ved arbeid på distribusjonsnettet for drikkevann. For hver rutine gir den en utfyllende veiledning.

– Ved lekkasjeutbedringer o.l. er det ofte et tidspress for å gjenopprette vannforsyningen. Dette tidspresset beskrives ofte av driftspersonell som en ekstra stressfaktor, som kan medføre at det syndes mot en hygienisk betryggende utbedring av lekkasjen. Driftspersonellet kan oppleve krevende abonnenter og bli stresset i slike situasjoner. Slik skal det ikke være. Tidspress er ikke en unnskyldning for ikke å utføre helsemessig sikker drift av vannledningsnettet. Det er viktig at det settes av nødvendig tid til reparasjoner og andre driftsoppgaver, og at prosedyrer for å sikre helsemessig sikker vannforsyning følges. Dette gjelder særlig ved trykkløshendelser. Hygiene er førsteprioritet, og driftspersonell og entreprenører må ha nødvendig opplæring og riktige holdninger, heter det i rapporten.

Rapporten er først og fremst skal være til hjep for driftspersonell og ledere ved norske vannverk, er nå til trykking og vil bli publisert i løpet av våren.

I Norge er det ulik praktisering av tiltak, kokeråd og varsling av abonnentene ved arbeid på vannledningsnettet. Teknologien gir stadig nye muligheter for varsling, og abonnentenes forventning om informasjon øker.

Ansvar hos de som gjør jobben

Rapporten er en viktig del av Norsk Vann prosjektet «Helsemessig sikker drift av vannledningsnett», som inkluderer utarbeidelse av kortfattet informasjonsmateriell om hygienisk sikker drift ved reparasjoner, trykkløsepisoder, rengjøring og varslingsrutiner.

Forskning viser at det er høyere risiko for mage- og tarmsykdom ved arbeid på vannledningsnettet.
– Dermed ligger det et klart ansvar hos alle som utfører dette arbeidet. De må sørge for å gjøre seg kjent med rutinene og sørge for å utføre jobben på en slik måte at de bidrar til et helsemessig trygt drikkevann, sa Haugen i sitt foredrag.

Faren for forurensning er gjerne større ved akutte situasjoner som brudd enn ved planlagte arbeider på ledningsnettet. Det er derfor viktig å ha særlig stort fokus på krav og arbeidsprosedyrer for å minimalisere sannsynligheten for forurensning.

Undersøkelse om vanligste vanntiltak i kommuner

Ved store brudd og lekkasjeutbedringer er det ofte behov for å stenge av vannet helt eller delvis, og det er i slike situasjoner det er viktig at driftspersonellet blir utsatt for høy stressfaktor.

Marianne Steinberg fra Folkehelseinstituttet orienterte i forbindelse med presentasjonen blant annet Trykkløsstudien, et pågående forskningsprosjekt som undersøker hvordan kommunene kan hindre at drikkevannet blir forurenset med smittestoffer under arbeid på drikkevannsledninger.

Her har det blitt gjort en spørreundersøkelse blant norske kommuner som kartlegger de vanligste tiltakene. Syv av ti ledningseiere praktiserer to-tre tiltak i kombinasjon.

Der er det én kombinasjon som er spesielt vanlig:

– Spyle, og deretter sende ut en anbefaling om la vannet renne til det er klart. Dette er klart vanligst. Spyling er det vanligste tiltaket. Etter det følger klorering, der 40 prosent av kommunene alltid gjør det, sa Steinberg.

Viktig desinfisering av ledningsnett

Fredrik Ording tok for seg hvor viktig det er med desifinsering av ledningsnettet etter brudd og lekkasjeutbedringer.

Svak-klorering er mindre effektiv enn sjokk-klorering, men har den fordelen at vannet kan distribueres til abonnentene. Klor er effektivt mot en rekke smittestoffer, men ikke mot parasitter som Cryptosporidium og Giardia. Klor er derfor ikke en garanti for at alt smittestoff er nøytralisert.
– Det optimale er å klore i 24 timer, som på nye strekk. I praksis er det sjelden anledning til det på ledninger i drift, sa Ording.

Derfor beskriver rapporten flere alterntive prosedyrer.

• Sjokk-klorering innenfor en tidsramme på minimum to timer.
• Svak-klorering av vann på nettet.
• Svak-klorering fra vannbehandlingsanlegget.

– Klorering kan gjøres av spesialfirmaer med store, spesialbygde biler. Det kan også gjøres av eget driftspersonell med enklere utstyr. Det kan være vanskelig å kontrollere klormengden og oppførselen til kloren, sa han.

Fredrik Ording ser det som litt nedslående at ikke svakklorering er vanligere enn det er i praksis nå.

Spyling i stedet for klorering

– Kommunene gjør ofte så god jobb de kan, ut fra forutsetningene. I noen tilfeller kan man ha litt mer is i magen, og ikke sette vannet på med en gang. Heller ta de to timene – eller hva man nå har av tid – til å klorere. Men man må bare se i øynene at det å gjøre en ryddig desifinisering ofte vanskelig. Nettet ikke optimalisert for klorering, sa han.

Rundt om i norske kommuner er spyling det desidert vanligste og viktigste tiltaket ved mistanke om forurensning.

– Mange kommuner spyler mye. Det er en metode mange bruker ved mistanke om forurensning i nettet. Som regel er den i stand til å få ut forurensning. Det har vært noen sjeldne ganger der også må bruke renseplugger, men det er ikke ofte. Vannspyling fungerer oftest, sa Hans Jørgen Haugen.

Ut over generell informasjon om trykkløst nett eller undertrykk, er dette hovedemnene for rutinene i den nye rapporten:

• Arbeid på ledningsnettet, forberedelser, utstyr m.m.
• Vannavstengning
• Hygienetiltak ved akutte reparasjoner (brudd) og andre ledningsarbeider
• Rengjøring av ledninger etter arbeid
• Desinfisering av ledninger etter arbeid
• Prøvetaking av drikkevann etter arbeid
• Varsling av abonnenter – når og hvordan, tekstforslag
• Proaktive tiltak, eksempler og erfaringer

Alle rutinene er beregnet på å kunne kopieres ut fra dokumentet og tilpasses det enkelte vannverk.