Miljøutfordringene med små avløp når sjelden opp i nyhetsbildet, men det var nettopp disse utfordringene som ble satt under lupen under årets avløpskonferanse på NMBU på Ås.

Bildet: Avløp må bli tatt enda mer på alvor for å oppnå en god vannforvaltning i Norge, og her er det en rekke aktører som må ta sin del av ansvaret både nasjonalt, regionalt og lokalt, sa fagdirektør i Miljødirektoratet, Anders Iversen (innfelt) under avløpskonferansen på Ås. Foto: Odd Borgestrand

NIBIO – Norsk institutt for bioøkonomi og NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet sto som arrangør av avløpskonferansen sammen med Norsk Vannforening, Norsk Vann, Miljødirektoratet og Fagforbundet.

På rett vei
– Norsk vannforvaltning er på rett vei, men det er fortsatt en vei å gå.  Det er blitt større fokus på vannmiljø og mange steder er det blitt en langt sterkere lokal forankring de siste årene. Det er satt i gang en rekke nasjonale overvåkingsprogrammer innen vannforvaltning, slik at kunnskapsgrunnlaget styrkes. Det er også økt fokus på vannmiljø i politikk og i media. Det slo fagdirektør Anders Iversen i Miljødirektoratet fast under åpningen av årets avløpskonferanse.

Vanndirektivet, som ble innført i Norge i 2007, står helt sentralt i arbeidet for god forvaltning av vannressursene. EUs vanndirektiv er et av EUs mest ambisiøse rammedirektiv innenfor miljø, og legger grunnlaget for en mer helhetlig og samordnet forvaltning av vannmiljøet. Norge har i tillegg forpliktet seg til FNs bærekraftsmål som inkluderer helhetlig forvaltning av vannressurser på alle nivåer, nasjonale miljømål om god tilstand i økosystemene slik at de kan levere økosystemtjenester, og ambisiøse nasjonale mål for vann og helse.

Ta avløp på alvor
Avløp må bli tatt enda mer på alvor for å oppnå en god vannforvaltning i Norge, og her er det en rekke aktører som må ta sin del av ansvaret både nasjonalt, regionalt og lokalt. Spesielt samordningen mellom de ulike nivåene må bli enda bedre. Det var noen av synspunktene som kom fram i plenum under konferansen på Ås.

– Arbeidet med forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer i vannregionene krever samarbeid på tvers av forvaltningsnivåene, mellom kommunene i de lokale vannområdene, regionale myndigheter og sentrale myndigheter. Norske kommuner spiller her en helt sentral rolle, som myndighet innen vann og avløp, landbruk og arealbruk. Den foreslåtte endringen i vannforskriften vil styrke rollen til direktoratene i arbeidet, samtidig som det viktige arbeidet på lokalt vannområdenivå opprettholdes, sa fagdirektør Iversen i sitt foredrag.

Opprydding i spredt bebyggelse
– Vanndirektivet er en viktig ramme for å oppnå god vannforvaltning. Arbeidet med opprydding av spredte avløp er et «grunnleggende tiltak» etter vanndirektivet, og hjemlet i forurensningsforskriften, så dette er ikke noe kommunene kan velge bort.
Opprydding av spredte avløp er helt avgjørende for nå viktige miljømål. Der det er god tilstand på vannmiljøet i dag er det viktig at denne tilstanden også blir beskyttet mot forringelse. Med klimaendringer som gir økt avrenning, kombinert med økt befolkning, vil utfordringene ikke bli borte, mente Iversen.

Iversen trakk fram Nes kommune i Akershus som en foregangskommune innen vannforvaltning, der kommunen har vært god på å arbeide systematisk med opprydding av spredte avløp, kombinert med god informasjon til innbyggere som blir berørt.
– Et systematisk arbeid har gitt gode resultater, og med en tilnærming som er et eksempel som andre kommuner kan ta lærdom av, mente han.

 

Kontakt oss: