Gummigranulat på norske kunstgressbaner har utviklet seg til å bli et stort miljøproblem. Norva24, med sin ekspertise og maskinelt utstyr er klar til å hjelpe til med håndteringen av utfordringen både på kort sikt, men også gjennom årlige vedlikeholdsavtaler, sier markedsansvarlig Øystein Ulsnæs.

Gummigranulat på norske kunstgressbaner har utviklet seg til å bli et stort miljøproblem. Norva24, med sin ekspertise og maskinelt utstyr er klar til å hjelpe til med håndteringen av utfordringen både på kort sikt, men også gjennom årlige vedlikeholdsavtaler, sier markedsansvarlig Øystein Ulsnæs.

Bildet: Slik kan det se ut ved et idrettsanlegg etter en snørik vinter. Store mengder gummigranulat samler seg opp rundt kunstgressbanen og det er en fare for at mye av dette havner i naturen om det ikke suges opp og samles på godkjente deponier.

Ulsnæs har lang erfaring fra arbeid med kunstgressbaner gjennom sine verv i norsk toppfotball. Ulsnæs var med å anlegge en av Vestfolds første kunstgressbaner i Sandefjord i 2002.
En oversikt fra Miljødirektoratet viser at omfanget av gummigranulat er på 130.000 tonnfordelt på 1750 kunstgressbaner i Norge.
Det konstateres at mikroplast forurenser naturen og er et voksende miljøproblem. Miljødirektoratet slår fast i en fersk rapport, utarbeidet av rådgiverselskapet Rambøll, at 10 prosent av gummigranulatet havner utenfor banen hvert år på grunn av snømåking, avrenning, og at de fester seg til klær og sko.  Det betyr at 13.000 tonn er med å forsøple naturen hvert år. Kunstgressbaner kan være den nest største landbaserte kilden til mikroplast.
– Mange driftsansvarlige etterlyser tydeligere regler og krav. Vi anbefaler at det utarbeides en forskrift som regulerer bruken av innfyllingsmasse på kunstgressbaner, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Utstyr og kompetanse
Norva24 ser at konsernet har den nødvendige kompetansen og utstyret for å forhindre ytterligere forurensning av naturen, og har derfor innledet dialog med Norges Fotballforbund for å avhjelpe situasjonen. Vi har allerede utført flere oppdrag for kommuner og idrettslag.  I Ski og Oppegård kommuner har Norva24 fjernet over 100 tonn med gummigranulat fra omgivelser rundt idrettsanlegg. Det viste seg også at overvannskummer nært inntil anleggene var fulle av gummigranulater, og at disse enkelt kan suges opp på en betryggende måte.

Mange kunstgressbaner anlegges med ristdrenering rundt hele banen, eller med flere drenskummer. Det er uansett type drenering, viktig at drenssystemet har gode sandfang med enkel adkomst for tømming. De fleste typer granulat er tyngre enn vann, og vil samles i sandfangene som må tømmes regelmessig.

Dialog med Norges Fotballforbund
I vår dialog med Norges Fotballforbund ser vi at forbundet tar miljøutfordringen omkring sine kunstgressanlegg på ytterste alvor. Allerede i 2004 foretok SINTEF Byggforsk  på oppdrag fra fotballforbundet analyser av forskjellige typer granulater som ble benyttet i kunstgressbaner. Disse ble levert videre til Miljødirekto­ratet, som igjen sendte analyser og prøver til Norsk Institutt for Luftforsk­ning, Norsk Institutt for Vannforskning, Folkehelseinstituttet og Radiumhospitalet. Konklusjonen den gang var entydig på at det var trygt å bruke granu­lat fra bildekk, men det ble likevel anbefalt alternativer for innendørs bruk og nær stillestående resipienter. Granulatet som nå brukes, blir ­levert fra nye fabrikker med ny teknologi, og er derfor renere enn for få år tilbake. EU har dessuten faset ut flere uheldige bestanddeler i nye bildekk slik at nytt granulat vil bli stadig renere. Ingen forskning har vist at gummigranulat medfører helsefare. Skulle forsknings­resultater vise at granulat kan medføre helsefare, vil det selvfølgelig umiddelbart tatt affære, skriver fotballforbundet på sine hjemmesider.

En miljøutfordring
Om granulatet ikke medfører helsefare er fotballforbundet enig med Miljødirektoratet i at mikroplast er et miljøproblem. NFF har lenge anbefalt baneeierne å samle opp granulat som kommer utenfor banen og gjenbruke det eller deponere det på godkjent mottak. Forbundet mener mange baneeiere er flinke til å samle opp granulat utenfor banen, mens noen nok kan bli flinkere. Dette er løsbart med god planlegging når banen bygges og vedlikeholdes, mener forbundet.
Norva24 ønsker å bli en konstruktiv samarbeidspartner med alle aktører som har ansvar for drift og vedlikehold av kunstgressbaner rundt om i landet. Norva24 er eneste aktør i landet som kan mobilisere nok mannskap og utstyr til «krisehåndtering» Vi kan tilby årlige vedlikeholdsavtaler og deponiavtale gjennom vår samarbeidspartner Stena Recucling.

Egne forskrifter for drift
Klima og miljødepartementet vurderer nå om det skal komme egne forskrifter i forbindelse med opprettelse og drift av kunstgressbaner for å redusere mengde granulat som havner i naturen.
Rådgiverselskapet Rambøll har gjort en del viktige nøkkelfunn fra kartleggingen av gummigranulat i og rundt norske kunstgressbaner som er viktig å være klar over for driftspersonell og for oss i Norva24 som samarbeidspartner.
Det viser seg at det meste av snøen som fjernes fra banen havner i sikkerhetssonen rundt banen eller i nærliggende terreng. Det er stor variasjon i hvor ofte anleggene fyller på granulat. Totalt etterfyller 22 prosent hvert år, mens 24 prosent etterfyller annethvert år. Helårsanleggene etterfyller oftere enn sommeranleggene. Vanligste praksis for granulat som har havnet utenfor banen, er å rense det og legge det tilbake på banen. Fire av fem bane-eiere gjennomfører et eller flere tiltak for å forhindre at granulat havner utenfor kunstgressbanene. Ved drøyt halvparten av anleggene gjennomføres det en tidkrevende manuell oppsamling og/eller tilbakeføring. Her kan Norva24 bidra til rask og effektiv håndtering av granulatene. Det viser seg at bare ett av fire helårsanlegg har avsatte plasser eller deponier for snølagring. Det betyr at Norva24 også på dette feltet kan være en god samarbeidspartner.

Anlegg nær sårbar natur
Tre av fire anlegg har overvannskummer inne på eller rett utenfor anlegget. 43 prosent av anleggene ligger i nærheten av sårbare resipienter, enten en bekk, elv, innsjø, kyst eller annet. De fleste anlegg ligger der de gjør fordi det lå gress- eller grusbane der før, eller av hensyn til nærhet til idrettshall, klubbhus eller skole.
Det er gledelig at hele 87 prosent av de som har vært med i undersøkelsen ønsker i å forbedre sin praksis for å minimere granulatflukt. 75 prosent sier at de jobber aktivt for å minimere mengde granulat som havner utenfor anlegget. • Mangel på tid, penger og utstyr er de største barrierene for å jobbe mer aktivt med å minimere granulatflukt. En del mener også mangel på kunnskap står i veien for bedre praksis, og at utformingen av anlegget hindrer dem.

Dette er gummigranulat
Gummigranulat, også kalt plastgranulat, gummispon, eller plastspon, er en masse som brukes som innfyllingsmateriale på kunstgressbaner for å få «gresset» til å stå oppreist, og gi spillerne riktig demping og grep.
Gummigranulat brytes ned til mikroplast som forurenser naturen dersom det kommer utenfor kunstgressbanen. Ifølge Norges Fotballforbund (NFF), eksisterer det primært fire typer granulat som benyttes i fotballbaner i dag:

SBR (Styrene-Butadien gummi): Oppmalte bildekk. Typisk i sort farge, men kan være farget fra overflatebehandling. Den mest brukte typen på norske kunstgressbaner.
TPE (termoplastisk elastomer): Kunstig fremstilt granulat. Kan ha forskjellige utforminger og farge. EPDM (Etylene propylene diene monomer): Ligner på SBR i form, men kan leveres i forskjellige farger.
Kork: Granulat av oppmalt kork.

 

Send Forespørsel