Lekkasjesøk

Av og til oppstår det vannlekkasje i rør. Da gjelder det å finne ut akkurat hvor i røret det lekker – det gjøres ved et lekkasjesøk.

Hva er et lekkasjesøk?

Det hender av og til at det blir lekkasje i et vannrør inn til en bolig, eller at andre trykkvannsledninger blir defekte og fører til vannlekkasje. Siden røret som regel er nedgravd eller tildekket, blir det nødvendig å søke seg frem til lekkasjestedet. Det gjøres ved et lekkasjesøk.

Det er grunn til mistanke om vannlekkasje dersom du hører et sus i rørene inne i boligen.

Hvordan foregår et lekkasjesøk?

Finner rørets bane ved trykktesting

1. Det første steget er å foreta en trykktesting for å finne ut om lekkasjen er før eller etter innvendig stoppekran. Dersom vannmåleren snurrer rundt uavbrutt bør man ta en runde i huset for å sjekke at det ikke renner i toaletter eller kraner. Dersom det fortsatt suser etter at du har stengt innvendig stoppekran, er det mest sannsynlig at lekkasjen er på vei ut til hovednettet.

2. Deretter brukes en trasésøker til å merke opp hvor vannrøret går.

Neste steg er å søke etter lekkasjepunktet ved hjelp av forskjellige instrumenter og metoder. Metoden man velger avhenger av rørtype og terreng.

Ulike metoder for lekkasjesøk kan for eksempel være:

• Gass-søking: går ut på å tilføre vannledningen en ufarlig gass, for så å søke etter gassen på overflaten. Når man får utslag på gassen, har man funnet lekkasjestedet. Gass-søking benyttes på såkalte støysvake rør. Det er rør av plast, -PE eller PVC rør. Operatøren benytter en søker som «sniffer» opp gassen.

• Elektronisk marklytter: Med marklytteren søker man seg frem til støy fra grunnen forårsaket av lekkasjen. Dette krever lang erfaring.

• Korrelator: Ved bruk av korrelator sendes signaler fra to forskjellige punkter til en maskin, som tolker signalene og regner ut distansen fra punktene til vannlekkasjestedet. En korrelator med mange trådløse loggere brukes for eksempel ved mistanke om lekkasjer i det kommunale ledningsnettet i boligfelt. Punktene settes i kummene og registrerer tilstanden i ledningsnettet. Alt materiell har en bestemt lydhastighet, og ved en lekkasje oppstår et tidstap på ekkoet mellom ytterpunktene. Da er det et matematisk regnestykke for en operatør å finne nøyaktig sted for lekkasjen.

• Termografi: Et termografikamera er effektivt ved lekkasjesøk i innvendige rør. Dette kan benyttes i gulv eller vegger med vannbåren varme. Apparatet registrerer variasjoner i overflatetemperaturen, og det varmeste punktet er der lekkasjen er.

• Hydrofon i vannledningen: Hydrofonen forsterker lyden i selve vannstrømmen. Ofte er det slik at vibrasjonene som lekkasjen gir, er for svake til å bli registrert utenpå røret. Vi må da inn i røret for å fange opp vibrasjonene fra lekkasjen, og i slike tilfeller bruker vi en hydrofon.

• Pipemic: Dette er en sonde som operatøren fører inn i vannledningen. Operatøren kommer dermed så nær lekkasjen som er mulig. Ved tradisjonelt lytteutstyr blir det lyttet fra kummene eller overflaten. Nå kan lydsvake lekkasjer bli detektert eller bekreftet ved å lytte seg fram til lekkasjepunktet innenfra. Med Pipemic er det mulig å lytte seg fram til lekkasjepunktet i de fleste typer rør, men det er ikke mulig å peile sonden i rør av metall.

Det er mulig å sette signaler på selve stakefjæra. Vi kan dermed kombinere lekkasjesøk, punktlokalisering av lekkasjepunkt og endepunkt og også ledningssøke plast- eller eternittledninger.

PipeMic benyttes i lenger på inntil 70 meter. Blir den for lang vil den krølle seg i røret. Det er også en versjon på inntil 30 meter og som er mer fleksibel for stikkledninger og bend.

I de aller fleste tilfeller kombineres flere metoder ved hvert oppdrag. Dette for å snevre inn til mest mulig nøyaktig lekkasjested. Når lekkasjepunktet er funnet, kan røret avdekkes og repareres.

Enkelte ganger kan det være krevende å påvise nøyaktig lekkasjepunkt. Forhold under bakken kan gi utstyret feil eller unøyaktig informasjon. Vi har markedets beste utstyr og fagkompetanse, som bidrar til at vi finner lekkasjepunktet i de aller fleste tilfeller.