Trykkprøving av drikkevannsledninger
Både ved nyanlegg og rehabilitering er det viktig å forhindre innlekking og utlekking av drikkevannsledninger. Vann skal være rent og trygt, av helse- miljø og sikkerhetsmessige hensyn.
Dette er spesielt viktig med tanke på å redusere lekkasjeprosenten på det norske vannledningsnettet. En lekkasjeprosent på 40, blir ikke betegnet som akseptabelt ut fra et miljøhensyn i dag.
Spyling og pluggrens
Vannledninger skal alltid spyles eller pluggrenses i forbindelse med nyanlegg eller rehabilitering. Når trykkprøving skal utføres, er det viktig med et godt og riktig ledningskart der kum-nummer, lengde på prøvestrekket og eventuell høydeprofil på traseen kommer fram. Deretter skal den stå i driftstrykk, normalt i 24 timer for kondisjonering. Tiden varierer med dimensjon og kvalitet på rørene. Etter dette kan selve trykkprøvingen starte.
Metoder for trykkprøving
Selve metoden for trykkprøving avhenger også av hvilken type rør som skal prøves. De vanligste alternativene for vannledninger er duktile rør, PVC eller GUP-rør. Her trykkprøves ledningene etter en felles standard, mens PE-rør prøves etter en egen standard (NS 1805). Da pumpes det vann inn i vannledningen for å skape et driftstrykk på 15 bar. Forprøven, som dette kalles, varer i 30 minutter, og logges automatisk av en datamaskin. I denne perioden holdes trykket konstant på 15 bar, deretter tas det en trykkfallprøve for å måle om det er for mye luft i ledningen. Er dette i orden, kan selve hovedprøven starte. I forkant av dette laster vår operatør inn alle relevante data.
Kontrollseddel
En egen kontrollseddel er utarbeidet av Rørinspeksjon Norge (RIN). Den inneholder kontrollnummer, hvilket firma som har utført kontrollen og hvem som er oppdragsgiver. Skjemaet gir en oversikt over kontrollforløpet med trykk, temperatur og tidsangivelse. Den inneholder GPS-data og kontrolldata med resultater. Kontrollseddelen skal alltid signeres av operatøren.
Selve normen legges også inn, og deretter gjennomfører programmet den aktuelle prosedyren når pumpa starter.
I hovedprøven som begynner den andre dagen, pumpes det på nytt vann inn i ledningen, også denne gangen med et trykk på 15 bar. For at ledningen skal bli godkjent, må den ikke falle mer enn 200 millibar på 60 minutter. Dette avhenger også av type rør.
Desinfisering
Etter godkjent trykkprøve, skal ledningen umiddelbart desinfiseres med natriumhypokloritt 15 prosent. Dette for å sikre kvaliteten på drikkevannet etter Mattilsynets krav. Den blandes automatisk til 30 ppm via moderne utstyr, som også pumper blandingen inn i ledningen. Dette logges og overvåkes av datautstyr for å sikre at det brukes riktig mengde klor. Desinfiseringen varer i minimum et døgn, slik at alle bakterier dør. Under denne perioden skal ledningen være avstengt. Etter ett døgn med desinfisering måles totalklor og fritt klor.
Nøytralisere kloren
Neste steg er å nøytralisere kloren med natriumthiosulfat eller lignende stoff. Det tilføres på utspylingspunktet, via automatisk vannmåler slik at spylevannet ikke skal skade det ytre miljøet.
Mange ledningseiere krever at det skal være minimum 10 ppm på dag to av trykkprøvingen.
Trykkprøve- og desinfiseringsjobben avsluttes med to vannprøver fra drikkevannsledningen. Det er egne prosedyrer også for dette, og det er svært viktig at dette gjennomføres helt sterilt.
Akkrediterte laboratorier analyserer prøvene, og tester for både e-coli, coli og kimtall. Dersom du er i tvil om kvaliteten på vannet du får inn i ledningen, kan det være lurt å ta en prøve i startpunktet og i endepunktet. Alle testresultat dokumenteres og oversendes kunden.
Det er en absolutt regel at ingen skal gå ned i en kum som står under prøvetrykk. Rent utstyr, rene klær og rent verktøy er også en selvfølge.
