Graveskader i Norge koster 800 millioner kroner i året. Det viser den første samfunnsøkonomiske analyse av konsekvensene av graveskader på infrastrukturanlegg i grunnen.

Bildet: Der gravemaskinen lett kan grave litt for grovt, kan vakuumgraveren gjøre jobben mer skånsomt. En vakuumgraver kan ha kapasitet opp mot 50-60 tusen m3 luft pr time.

Graveskadene kunne vært betydelig redusert dersom entreprenørene hadde benyttet seg av en vakuumgraver, spesielt i byer og tettbygde strøk der man er usikker på hva som egentlig befinner seg i grunnen.
Det sier avdelingsdirektør i Norva24 Birkeland, Kenneth Birkeland og Kvalitet, helse, miljø og sikkerhetsansvarlig Odd Arne Johansen i Norva24 Øst. Begge har flere års erfaring med bruk av supersugere og vakuumgravere.

Ikke overraskende

De er ikke overrasket over at skadeomfanget kommer opp i det nevnte beløpet på årsbasis, og Kenneth Birkeland tror entreprenører er ekstra oppmerksomme i bydeler og tettsteder som har gammel infrastruktur. Det er ikke sjelden at kartgrunnlaget er ganske annerledes enn virkeligheten, og vi opplever at dokumentasjonen som blir hentet ut fra de kommunale arkivene er mangelfulle. Da må entreprenøren grave svært forsiktig og likevel skjer det graveskader fordi ledninger ikke er registrert eller ligger andre steder enn på kartet, sier han.

16.000 skader

Hvert år forårsaker gravemaskiner 16.000 skader, der skader på tele- og fiberkabler er i flertall. Men også innen vann og avløp er det et betydelig antall, viser den ferske rapporten som Vista Analyse har utarbeidet på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Hver graveskade koster i underkant av 50.000 kroner å reparere.

Store følgeskader

– En skade på en strømkabel er i seg selv farlig, men vannlekkasjer på grunn av gravebrudd er i mange tilfeller enda verre, fordi det medfører store følgeskader. Store vannmengder i trykk kan forårsake enorme skader på kort tid, sier Kenneth Birkeland.
Han viser til tilfeller der veier og grunnen under hus er blitt vasket vekk. Følgeskadene er størst i byer og tettsteder med mye infrastruktur, men slike skader kan skje overalt.
Ved rehabilitering av tunneler er det nå et krav at masser over høyspentkabler skal vakuumsuges og ikke graves.

Effektivt med vakuumgraving

– Vakuumgraving er svært effektivt der man eksempelvis kan punktgrave framfor å grave opp et større område. Med vakuumgraving kan man unngå å stenge en hel gate. Her kan vi klare oss med et hull ned mot èn kvadratmeter. Vi benytter denne metoden i stor grad i byer og tettbygde strøk, der det er mye infrastruktur i bakken. Vi har også utstyr som lokaliserer bruddene og dermed kan vi gå rett inn på det aktuelle stedet. Ved å benytte en vacuumgraver er det nødvendig med kun en bil, som både suger opp massene og som transporterer dem bort etter fullført jobb. Både lastebil og gravemaskin blir dermed overflødig, sier Odd Arne Johansen i Norva24 Øst, som har sitt hovedkontor i Ås Kommune.

– Der gravemaskiner sliter med å komme frem, kan vakuumgraveren gjøre en solid jobb. Der gravemaskinen lett kan grave litt for grovt, kan vakuumgraveren gjøre jobben mer skånsomt. En vakuumgraver kan ha kapasitet opp mot 50-60 tusen kubikkmeter pr. time, supplerer Kenneth Birkeland.
Johansen legger til at vakuumgraveren er en enorm støvsuger som suger grus, stein og andre masser i et jafs. Luften går med en hastighet på rundt 500 kilometer i timen inne i slangen. Likevel er den skånsom mot rør, kabler eller vannledninger som skal grøftes fram. Den er også skånsom rundt vernede trær og planter, og i mange tilfeller har vi et godt samarbeid med aktører innen dette feltet, sier han.

Ber ledningseiere ta større ansvar

Mye av tallmaterialet i rapporten baserer seg på opplysninger fra Maskinentreprenørenes Forbund, og MEF-direktør Julie M. Brodtkorb mener rapporten viser at ledningseier må ta et større ansvar for egne ledninger, og vite nøyaktig hvor de befinner seg. Dette gjelder både offentlige og private ledningsnett.
Brodtkorb er tydelig på at MEFs entreprenører er opptatt av å ikke skade kablene når de graver. Derfor mener hun det er viktig at ledningseier og kabeleiere utsteder riktig og nøyaktig informasjon om hvor de ligger. Graveskader skyldes ofte at ledningene er dårlig merket eller at kartet de får er feil.

– Oversikt over egne ledninger er ene og alene ledningseier ansvar. Det er derfor ledningseier selv som bør ta kostnadene for ved påvisning. Ikke skyve de over på entreprenøren, sier hun.

Rapporten kommer som et ledd i sluttføringen av arbeidet med ny forskrift om hvem som skal ta regningen for informasjonen om hvor ledningene ligger.

Send Forespørsel