Tette rør er noe vi gjerne bør unngå. Går det for langt, kan det bli både ubehagelig og dyrt. Heldigvis får vi gjerne noen varselsignaler på at noe er galt. Disse er det viktig å være oppmerksom på. Hvorfor blir rør tør tette, hvordan oppdager du det, hva kan du fikse selv og hva bør fagfolk gjøre? Vi gir deg svarene.

Når bør varsellampen blinke?

Vi har tatt en prat med Trond Alm, som er faglig rådgiver i Norva24. Han jobber daglig med utbedring av rør som har tettet seg. Han forteller at det er to typer rør du bør være oppmerksom på:

  1. Spillvannledninger, med alt av innvendige avløp som toalett, bad, dusj etc.
  2. Utvendig avløpsnett som består av overvann- og dreneringsrør.

Innvendige rør – dette bør du være oppmerksom på

Trond Alm
– Årsaken til at innvendige rør tetter seg, kan være både bruk og alder på avløpet, sier faglig leder i Norva24, Trond Alm.

Signaler på tette rør
Det er gjerne enklere å forstå at noe er galt med rørene inne enn ute. Nye lyder, forandringer eller lukt er gjerne signaler som gjør at vi bør være obs.

  • Klukking i vannlåser
  • Lukt i huset
  • Vann som renner tregt (tregt avløp)

– Dette er signaler som tyder på at noe ikke er som det skal, forklarer Alm. – Dersom du opplever dette, bør varsellampen ringe – og du bør sjekke det ut med en rørinspeksjon.

Alder og bruk er vanlige årsaker til tette avløp
– Årsaken til at innvendige rør tetter seg, kan være både bruk og alder på avløpet, forklarer Alm. – Rør har teoretisk levetid på 30-50 år. Er boligen din bygget før 1970, bør du være ekstra oppmerksom. Her er sannsynligheten for rustne eller ødelagte rør større. Han anbefaler i slike tilfeller å foreta en rørinspeksjon for å sjekke rørenes tilstand. Da finner du ut om rørene er rustne, slitt eller ødelagte. – For rør som går ut av huset, kan det faktisk med årenes løp ha vokst seg røtter inn i rørene, opplyser Alm.

Alm påpeker at det spesielt ved eierskifte er viktig å foreta en rørinspeksjon. Slik vet at du at rørene du leverer fra deg er i god stand.

Også bruken av rørene kan tette dem. – Jeg opplever at eldre folk er flinkere med hva de kaster i sluket. De yngre er derimot, ikke så nøye på det. Der er det litt mer sånn at alt som blir borte i røret er historie, sier Alm. – Slik er det dessverre ikke.

Såperester, fett og alt som går ned i sluket samler seg i røret. Er det dårlig fall i røret, vil det legge seg der. Fine partikler og sand fra vaskemaskinene og vaskebøtter legger seg også i rørene. Slike ting kan hope seg opp, og tette røret. Eller det kan skje endringer utvendig, som påvirker rørene slik at de tetter seg. – De innvendige rørene går ut av huset, og påvirkes også av endringer som skjer ute. Terrenget kan for eksempel av ulike årsaker ha sunket, og det gjør at rørene beveger på seg. Når slike ting skjer, kan rørene få en unaturlig bøy, der vann eller andre ting blir liggende og stivner. Da blir røret tett, forklarer Alm. Han understreker at denne type endringer også kan skje med rør av nyere dato.

Ditt ansvar helt fram til kommunalt nett
– Det er viktig å være klar over at rørene er eiers ansvar fra innvendige sluk og helt fram til rørene treffer kommunalt ledningsnett. Det betyr at dersom kommunalt nett ligger på den andre siden av gaten, eier du rørene helt fram dit, forklarer Alm. Et avløpsnett krever vedlikehold på lik linje med resten av huset. Rørene trenger spyling og vask for å vedlikeholdes. Har du mistanke om feil i nettet, er det en rørinspeksjon som må til.

Utvendige rør – dette bør du være oppmerksom på

Kontroller kummer og avløp jevnlig
Når det gjelder utvendig avløp, er dette noe du selv bør sjekke med jevne mellomrom. Her får du gjerne ingen signaler før det faktisk er for sent, og det for eksempel blir en oversvømmelse. Derfor bør du være i forkant.

– Sjekk at utvendige avløp og kummer ikke er fulle av grus, strøsand, slam, løv eller annet avfall. Disse bør tømmes en gang i året, i all fall annet hvert år, forteller Alm. Et dårlig overvannsnett kan for eksempel skape skjult fukt i både kjellervegger og gulv. I verste fall oversvømmelse. Ekstremværet vi har sett de siste årene fører til at ledningsnettet tetter seg lettere enn tidligere. – Regnskyllene er så voldsomme og drar med seg masse avfall som raskt fyller opp kummer og avløp, og tetter dem, sier han. Mer om hva du bør gjøre for å forebygge skadene av ekstremværet, kan du lese her.

Tette rør kan gi oversvømmelse

Dersom du ikke tar grep om du får signaler på at rørene er tette, eller ikke passer på utvendige avløp og kummer, kan det bli en oversvømmelse. – Har du for eksempel toalett og dusj i andre etasje, og det er tett nede i en bunnledning på vei ut av huset, kan du få en oversvømmelse i kjelleren. Uten at du merker det, forklarer Alm. Han forklarer videre at dette også kan skje for folk som bor i borettslag eller rekkehus. – Bor du lavest av en rekke boliger, kan det være vannutløpet fra alle enhetene er plassert hos deg. Er dette tett, vil vannet fra de andre enhetene kunne samle seg opp i din bolig.

Hva kan du selv gjøre for å forebygge tette rør?

  1. Vær bevisst på hva du putter i avløpene. Ikke hell fett, mat, stearin, kaffegrut etc. i kjøkkenvasken.
  2. Vær bevisst på faresignalene. Ta en test og sjekk hvor raskt vannet renner unna. Fyll for eksempel opp kjøkkenvasken og se hvor raskt det renner ut. Dersom du får vann på gulvet når du tapper ut badevannet, er det i ferd med å bli tett.
  3. Rengjør slukene med jevne mellomrom. Ta bort hår og skitt som sitter i sluket i dusjen. Du kan også demontere vannlåsen i vasken, og fjerne alt som har samlet seg opp. OBS! Det er viktig at det blir tett når du monterer den på igjen. Hvis det ikke blir tett, kan det dryppe. Da vil det bli et jevnt tilsig av vann som kan skape fukt og råte i treverket under vasken. Du kan også få vannlekkasje.

Kan du fikse tette rør selv?

Nei, tette rør bør alltid fikses av fagfolk. Tette rør krever både kunnskap, riktig verktøy og utstyr. Det er viktig at rørene spyles med riktig vannmengde og trykk, hvis ikke er det fare for å skade rørene, sier Alm.

Han har sett mange skader etter folk som har tatt saken i egne hender. – I dag kan du kjøpe rørdeler overalt. Dessverre er det mye dårlig kvalitet, forklarer Alm. Han har blant annet vært hos folk som har spylt rørene på egenhånd, hvor egeninnkjøpte spyleslangene har satt seg fast i rørene.

– Det er mye du kan gjøre for å forebygge tette rør. Men blir det likevel tett, anbefaler vi på det sterkeste å bruke fagfolk. Skadene som kan oppstå når du gjør jobben selv, kan bli store og kostbare, sier han. Med fagfolk kan du være sikker på at jobben blir gjort ordentlig. Rørene blir kontrollert i etterkant, slik at vi vet at det er helt rent og at det ikke har blitt noen skader.

Tiden det tar å spyle tette rør er alt fra 15 minutter til 3 timer. Tidsbruken avhenger av tetthet, rørenes tilstand og hvor stoppen sitter. Sammenlignet med hva en vannlekkasje kan føre til av både tidsbruk og kostnader, er regnestykket ganske enkelt.

Er du usikker på om dine rør er i ferd med å bli tette? Ta kontakt, så finner vi det ut for deg.